Cellegift og gravide
Fråga: Bedriftsjordmor har et spørsmål ang cytostatika og gravide. Vedkommende råder alle gravide hun følger opp til å unngå alle cytostatika, men en gravid helsearbeider mente det var enkelte medikamenter hun kunne både håndtere. I tillegg kunne hun ha pasientkontakt(kroppsvæsker) dersom det var peroral behandling. Har RELIS noe informasjon om dette?
Svar: Generelt er kunnskapen om arbeidsmiljø og helserisiko i svangerskapet svært usikker, og risikovurdering på dette feltet er i stor grad preget av en føre-var holdning. Det er en tendens til å legge inn en stor porsjon forsiktighet i risikovurderingen av gravides arbeidsmiljø, noe som kan være fornuftig, men kan samtidig også medføre unødig engstelse hos gravide. Regelverk og veiledninger både fra myndigheter og arbeidsgiver legger også føringer for gravides arbeidsmiljø. Innholdet i regelverket er ikke noe RELIS har spesifikk kompetanse på.
Gravide arbeidstakere kan uten fare arbeide i en avdeling hvor det gis cytostatikabehandling, delta i vanlig omgang med pasienten og delta i stell og undersøkelser som ikke innebærer direkte kontakt med kroppsvæsker fra pasienten. Det er ingen grunn til at gravide skal ta spesielle forholdsregler når det gjelder sosial omgang med personer som får cytostatikabehandling. Gravide ble tidligere kategorisk frarådet å håndtere og administrere cytostatika, ut fra et føre-var-prinsipp. Det foreligger ikke dokumentasjon for at dette faktisk utgjør noen risiko. Det er nå enighet blant tilsynsmyndigheter i Norge at gravide både kan håndtere cytostatika og andre risikostoffer på lik linje som ikke-gravide arbeidstagere, forutsatt at arbeidsforholdene legges til rette for det. Dette innebærer at den gravide får god opplæring og informasjon, og at arbeidet tilrettelegges slik at en ikke blir unødig utsatt for kjemikalier og legemidler, altså at eksponering unngås (1).
RELIS har tidligere utredet når cellegift som metotreksat brukes peroralt ved leddgikt. Da vil dosene som brukes gjøre at de mengder som finnes i urin eller på klær/sengetøy ikke regnes som klinisk relevante (2). Generelt kan en ikke ut fra administrasjonsvei (peroral vs parenteral) av cellegift til en pasient si noe om eventuell risiko for gravid helsepersonale, og mange av de samme rutinene for trygg håndtering foreslåes (3).
Det viktig å skille mellom håndtering og eksponering i en arbeidssituasjon. Målet er nulleksponering på tross av håndtering (3). Det er nå enighet blant tilsynsmyndigheter i Norge at gravide både kan håndtere cytostatika og andre risikostoffer på lik linje som ikke-gravide arbeidstagere, forutsatt at arbeidsforholdene legges til rette for det. Bruk av hansker ved administrasjon, daglig stell eller behandling er et eksempel hvis praktisk gjennomførbart. Enkle og kategoriske regler er lettere å formidle til helsepersonell for å unngå tvil. Det er samtidig viktig å ikke formidle unødvendig engstelse ved tilfeldig kontakt som tilsier teoretisk eksponering.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har en egen rådgivningstjeneste for graviditet og arbeidsmiljø. Lenke til denne tjenesten er: https://stami.no/graviditet/ (4).
Referenser: