Frågedatum: 2020-05-15

RELIS database 2020; id.nr. 14098, RELIS Vest

Celekoksib versus etorikoksib med hensyn til effekt og bivirkninger

Fråga: Hvordan er styrkeforskjellen mellom etorikoksib (Arcoxia) og celekoksib (Celebra)? Kan smertestillende effekt sammenliknes? Er celekoksib 100mg over 3 ganger sterkere og gir mer bivirkninger enn etorikoksib 30mg, eller kan man ikke sammenlikne? Spørsmålet gjelder en pasient med polyartrose som har litt hypertensjon og ødemer i beina ved bruk av etorikoksib. Vil celekoksib gi en liknende effekt, og gi økt risiko for ødem og hjerte/kar-hendelse?

Sammanfattning: Ved bruk av NSAIDs i sammenlignbare doser er det ikke holdepunkter for å trekke frem et virkestoff fremfor et annet med hensyn til effekt. Basert på tilgjengelig dokumentasjon synes det å foreligge en doseavhengig risiko for kardiovaskulære bivirkninger av alle NSAIDs. Med hensyn til risiko for hjertekar-bivirkninger, anses naproksen å være det beste valget.

Svar: Effekt Ulike legemiddel har ulik potens, noe som vil si at det kan variere hvor stor dose som er nødvendig for å gi en viss effekt. For legemidler innenfor en legemiddelgruppe, kan man beregne såkalte ekvipotente eller sammenlignbare doser, som er de dosene som er beregnet til å gi samme effekt.

Ved bruk av NSAIDS i sammenlignbare doser er det ikke holdepunkter for å trekke frem et virkestoff fremfor et annet med hensyn til effekt (1, 2). Det foreligger ikke en helt klar konsensus for hva som regnes av sammenlignbare doser av NSAIDs, men en tilnærming er å ta utgangspunkt i godkjent doseområde (3). Vanlig dose for etorikoksib er 30-60 mg daglig, mens det for celekoksib er 200 mg (evt. 100 mg x 2) per dag (1, 4a, b).

Selv om effekten mellom ulike NSAIDs er lik på populasjonsnivå, foreligger det individuelle forskjeller og noen pasienter responderer bedre på et NSAIDs enn andre. Også risikoen for bivirkninger ser ut til å variere mellom ulike legemidler og pasienter (1).

Bivirkninger
Alle NSAIDs hemmer både COX-1 og COX-2, men i noe varierende grad (1, 2). Ulike NSAIDs kan ha en noe ulik bivirkningsprofil, hovedsakelig avhengig av grad av COX-2-selektivitet. De mer selektive COX-2-hemmerne ble utviklet i håp om å redusere de gastrointestinale bivirkningene av NSAIDs, som er knyttet til COX-1-hemming. Etter hvert ble det klart at COX-2-hemmerene hadde kardiovaskulære bivirkninger (1, 2).

En tidligere RELIS-artikkel har gjennomgått flere store studier som har undersøkt risiko for kardiovaskulære bivirkninger ved bruk av NSAIDs (3). I RELIS-artikkelen ble det konkludert med at det ser ut til å foreligge en doseavhengig risiko for kardiovaskulære bivirkninger av alle NSAIDs. Med hensyn til sammenlignbare doser synes naproksen å være forbundet med lavest risiko, men dette er ikke konsistent i alle studier (3).

Nyere data tyder på at celekoksib i doser på 200 mg ikke medfører betydelig høyere risiko for kardiovaskulære bivirkninger sammenlignet med ibuprofen og naproksen i moderate til høye doser, men samtidig med noe dårligere behandlingseffekt (3).

Alle NSAIDs kan gi økt blodtrykk (5). Effekten ser ut til å være doseavhengig og involverer antakeligvis hemming av COX-2 i nyrene, som reduserer utskilling av natrium og øker intravaskulært volum (5). Ved økt blodtrykk under behandling med NSAIDs anbefales det i én kilde seponering eller dosereduksjon fremfor å legge til antihypertensiva, om mulig (6). I preparatomtalen angis det at etorikoksib kan være assosiert med hyppigere og mer alvorlig hypertensjon enn andre NSAID og selektive COX-2-hemmere, spesielt ved høye doser (4a).

Valg av NSAIDs bør baseres på pasientspesifikke risikofaktorer og metabolisme (1). Lavest mulig effektive dose bør brukes i kortest mulig tid, og kun til pasienter uten kardiovaskulær sykdom eller vesentlig risiko for dette (3).

1. Solomon DH. NSAIDs: Therapeutic use and variability of response in adults. Version: 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 17. Januar 2020)
2. Roland PDH. NSAIDs: «Det er fali’ det!». Utposten. (Publisert: 23. februar 2015)
3. Erdal H, Roland PDH. Er celekoksib tryggere enn ikke-selektive NSAIDs? www.relis.no (Publisert: 29.juni 2017).
4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Arcoxia. (Sist oppdatert: 24. mai 2016). b) Celebra. (Sist oppdatert: 9. juli 2019) https://www.legemiddelsok.no/.
5. Townsend RR. NSAIDs and acetaminophen: Effects on blood pressure and hypertension. Version: 15.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. Juli 2019)
6. Solomon DH. NSAIDs: Adverse cardiovascular effects. Version: 32.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. Februar 2020)