Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Biperiden mot rastløse bein til pasient på olanzapin



Fråga: Pasient med schizoaffektiv lidelse bruker 15 mg olanzapin fast og 5 mg ved behov. Opplever å få restless legs (rastløse bein) etter cirka 2 timer. Har opplevd det samme med perfenazin depot tidligere, og fikk da behandling med biperiden på sykehuset. Pasienten lurer på om biperiden kan benyttes nå. Ekstrapyramidale bivirkninger kan vel forekomme også ved olanzapin, men er behandling med biperiden å anbefale? Antagelig ville det bli behov for behandling nesten daglig. Hallusinasjoner og frykt er angitt som bivirkninger ved biperiden-behandling, og det er vel ikke så gunstig hos en pasient med psykoselidelse? Henvendelse fra lege.

Sammanfattning: Vi vil fraråde oppstart av biperiden med indikasjon rastløse bein som bivirkning fra behandling med olanzapin. Generelt er det frarådet å behandle bivirkninger av legemiddelbehandling med andre legemidler som har potensial for nye, alvorlige bivirkninger.

Svar: Ved rastløse bein anbefales det generelt å forsøke ikke-medikamentelle tiltak, monitorering av jernstatus og optimalisering av behandling med antipsykotika (1, 2a, 3). Dosereduksjon av olanzapin, dersom klinisk aktuelt, kan bidra til å sannsynliggjøre en sammenheng og eventuelt redusere plagene. Avhengig av behandlingshistorikk kan også bytte til et annet antipsykotikum være en løsning.

Biperiden er et antikolinergikum som brukes ved akutte ekstrapyramidale bivirkninger som akutt dystoni og dyskinesi, typisk utløst av antipsykotika på grunn av deres dopaminblokkerende egenskaper. Behandling med biperiden kan i seg selv føre til utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger, som tardive dyskinesier, og bør brukes i kortest mulig tid (2b, 4a, 5).

Når rastløse bein behandles med legemidler prøves ofte først dopaminagonisten pramipeksol (Sifrol) som behandling (1, 2a), men dette frarådes når pasienten behandles med dopaminblokkerende antipsykotiske legemiddel (2c, 4b). Legemidler som virker på spenningsavhengige kalsiumkanaler som gabapentin og pregabalin er også brukt mot rastløse bein, men også disse legemidlene har potensielt alvorlige bivirkninger (1, 3).

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Rastløse bein. https://legehandboka.no/ (Sist revidert: 20 mai 2019).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. a) T19.6 Restless legs (Publisert: 14. desember 2015). b) L6.3.7 Antikolinergika (Publisert: 29. april 2016). c) T6.4.2.1 Legemiddelutløst parkinsonisme (Publisert: 29. april 2016). http://legemiddelhandboka.no/
  3. Silber MH. Treatment of restless legs syndrome and periodic limb movement disorder in adults. Version 46.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist revidert: April 2020).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Akineton (Sist oppdatert: 21. august 2018). b) Sifrol (Sist oppdatert: 9. mars 2020]). https://www.legemiddelsok.no/
  5. RELIS database 2019; spm.nr. 7405, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)