Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metylfenidat og misbruksfare



Fråga: Sykehuslege har en rekke pasienter på metylfenidat (Concerta), og har gått ut fra at denne medisinen er relativt trygg med tanke på misbruk, i og med at man ikke får rask stigning i blodkonsentrasjon. Legen lurer likevel på om metylfenidat kan misbrukes i rusøyemed? Er det et problem at Concerta-depottablettene blir knust eller at «innmaten» i kapsler kan misbrukes på noen måte?

Sammanfattning: Det er rapportert om misbruk av metylfenidat, særlig hos studenter, men misbrukspotensialet regnes som lavere enn for amfetamin-preparater. Depotformuleringer av metylfenidat er mer uegnet til misbruk sammenlignet med tabletter som har umiddelbar frisetting av virkestoffet.

Svar: I flere kilder (1-3), samt i preparatomtaler (4a, 4b), er det omtalt at tilfeller av misbruk og avhengighet er beskrevet ved bruk av metylfenidat. Misbrukspotensialet er imidlertid større ved bruk av de ulike amfetamintypene enn ved bruk av metylfenidat (2, 5). Vi finner også nevnt i en kilde at hos barn som behandles med metylfenidat for ADHD foreligger ingen sikre bevis på at langtidsbruk er forbundet med misbruk i voksen alder (6).

Vanlige tabletter (”immediate release”) med metylfenidat gir mer uttalte subjektive effekter, og har betydelig høyere misbrukspotensiale enn depotformuleringer (1, 4, 5). Metylfenidatformuleringer med osmotisk frisetting (OROS, osmotic-release oral system) er særlig uegnet til å misbrukes ved deling/knusing og sniffing, men også andre depotformuleringer vanskeliggjør tilgangen på virkestoffet i forhold til vanlige tabletter. Depotformuleringen hindrer rask frisetting av hele dosen selv om depottabletten deles opp eller knuses (5).

Misbruk av metylfenidat synes å forekomme i høyest grad blant studenter (1, 3). Amerikanske tall viser at misbruk av metylfenidat forekommer hos 5-10% av de som går på videregående skole, samt hos 5-35% av studenter (1). Bakgrunnen for dette er trolig at effekter som økt oppmerksomhet og konsentrasjon er ettersøkte i studiesammenheng, men det er usikkert om metylfenidat faktisk kan gi slike effekter hos personer uten ADHD (1, 3). Misbruk av sentralstimulerende legemidler er hyppigere hos de som har både ADHD og samtidig stoffmisbruk (1).

Referenser:
  1. Clemow DB. Misuse of Methylphenidate. Curr Top Behav Neurosci 2017; 34: 99-124.
  2. Clinical Pharmacology database. Methylphenidate. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 22. november 2019).
  3. Carlier J, Giorgetti R, et al. Use of cognitive enhancers: methylphenidate and analogs. Eur Rev Med Pharmacol Sci 2019; 23(1): 3-15.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a: Concerta, b: Ritalin. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 6. august 2020)
  5. RELIS database 2019; spm.nr. 13152, RELIS Vest. (www.relis.no)
  6. Micromedex® 2.0 (online). Methylphenidate (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 3. august 2020).