Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vitamin B12 injeksjon, administrasjonssted og anafylaksiberedskap



Fråga: Henvendelse fra sykepleierstudent som spør om hvorfor vitamin B12 injeksjoner settes i setemuskel fremfor lårmuskel (som er forbundet med mindre risiko for skader på nerver). Studenten spør også om hvorvidt det er behov for anafylaksiberedskap når injeksjonen settes.

Sammanfattning: Vi har ikke lykkes i å finne kilder som spesifikt angir at pasienter som får satt vitamin B12 intramuskulært bør observeres eller at det er behov for anafylaksiberedskap. For å forebygge alvorlige allergiske reaksjoner anbefales grundig undersøking av sykehistorie, og pasienter skal observeres etter injeksjon.

Det er ikke nevnt noe foretrukket administrasjonssted i preparatomtalene til vitamin B12, men i m. vastus lateralis eller fremre glutealregion er forbundet med lavere risiko for nerveskade og utilsiktet injeksjon i fettvev sammenlignet med i m. bakre glutealregion.

Svar: Peroral vitamin B12-behandling anbefales I henhold til retningslinjene bør peroral vitamin B12-behandling vanligvis anbefales fremfor injeksjonsbehandling, da det gir mer stabile serumverdier, ingen risiko for hematomer og behov for færre legebesøk. Intramuskulær behandling bør begrenses til pasienter med alvorlige nevrologiske symptomer, pasienter hvor peroral behandling er vanskelig å gjennomføre eller der peroral behandling har gitt utilfredsstillende effekt (1). Denne begrensingen gjør at pasienter som skal ha intramuskulær behandling vanligvis får denne på legekontor eller i sykehus hvor det er tilrettelagt for å observere og behandle mer alvorlige bivirkninger av alle typer injeksjoner.

B12-injeksjoner, anafylaksiberedskap og observasjonstid
I preparatomtalene (SPC) til cyanokobalamin injeksjon (Vitamin B12) og hydroksokobalamin injeksjon (Vitamin B12 Depot) er allergiske reaksjoner som eksem, eksantem og anafylaktisk sjokk nevnt som sjeldne (<1/1000) bivirkninger (2a, b). Reaksjonene kan skyldes virkestoffene, hjelpestoffene, eller konserveringsmidler som benzylalkohol. Det er også rapportert om sjeldne tilfeller av anafylaktisk sjokk ved peroral administrering av cyanokobalamin (3).

Preparatomtalene nevner ikke noe om at pasienter bør observeres etter injeksjon, eller at anafylaksiberedskap er nødvendig (2a, b). Enkelte utenlandske preparatomtaler foreslår som et forebyggende tiltak mot alvorlige allergiske reaksjoner å undersøke pasientens sykehistorikk grundig med hensyn til spesielle allergier. Dersom det mistenkes overfølsomhet ovenfor kobalamin anbefales en intradermal test (4). Cyanokobolamin inneholder kobolt, og pasienter som får denne formen for vitamin B12 bør eksamineres for allergi ovenfor metallet (5).

For vaksiner er det vanlig praksis at utstyr til behandling og overvåkning av en eventuell anafylaktisk reaksjon etter administrasjon være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk (2 c). Folkehelseinstituttet oppgir i sin Vaksinasjonsveileder at observasjon i 20-30 minutter er vanlig rutine etter injeksjoner og at dette gjelder for alle typer injeksjonspreparater, også vaksiner, uansett hvilken dose som er gitt og hvilken injeksjonsmåte som er brukt (6). I følge Vaksinasjonsveilederen er hensikten med observasjonstiden at den nyvaksinerte/pasienten er i nærheten av et ansvarlig menneske som vet hvem som skal varsles og hvordan førstehjelp skal gis hvis en allergisk eller vasovagal reaksjon skulle oppstå (6).

Vi har ikke funnet andre retningslinjer for observasjon ved bruk av injeksjonspreparater av vitamin B12. Vi har heller ikke funnet spesifikk informasjon om hvorvidt det er nødvendig med anafylaksiberedskap ved intramuskulær administrasjon av vitamin B12.

Vi kontaktet også en konsulent (lege) i Praksiskonsulentordningen (PKO) i vår helseregion. Vedkommende kjente ikke til noen spesiell anafylaksi-beredskap ved B12 injeksjoner, verken blant sine kollegaer eller i hjemmesykepleien (7).

Administrasjonssted
Det er ikke nevnt noe foretrukket administrasjonssted i preparatomtalene til cyanokobalamin og hydroksokobalamin injeksjon (2a, b). I en artikkel som omtaler lokale bivirkninger ved parenteral administrasjon av legemidler er det nevnt at intramuskulære injeksjoner fortrinnsvis bør settes i m. vastus lateralis eller fremre glutealregion (8). I klinisk praksis er det slik spørsmålsstiller påpeker, vanlig å velge bakre glutealregion, noe som altså innebærer en teoretisk høyere risiko for nerveskade og for utilsiktet injeksjon i subkutant fettvev (8).

Referenser:
  1. Nyquist E, Hager HB et al. Utredning og behandling av vitamin B12-mangel hos voksne. legeforeningen.no. (Sist oppdatert: 23. oktober 2019)
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Vitamin B12 b) Vitamin B12 Depot c) Vaxigriptetra. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: a) 3. juli 2020 b) 3. juli 2020) c) 17. august 2020.
  3. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Cyanocobalamin. In: Micromedex® 2.0. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. september 2020).
  4. Neo-B12 Injection. New Zealand data sheet. Hentet fra: https://www.medsafe.govt.nz/profs/datasheet/n/Neo-B12inj.pdf (Sist oppdatert: 5. februar 2019)
  5. Prescribers´digital refrence. Cyanocobalamin - Drug summary. Hentet fra: https://www.pdr.net/drug-summary/Nascobal-cyanocobalamin-2286 (Lest: 28. oktober 2020)
  6. Vaksinasjonsveilederen. Generelt om vaksiner, vaksinasjonsvirksomhet og vaksinasjonsprogram; Praktisk info om vaksinasjon. www.fhi.no (Sist oppdatert: 15. oktober 2019)
  7. Pers. medd. Leder for Praksiskonsulentordningen (PKO), Stavanger universitetssykehus. 2. november 2020.
  8. Bjånes TK. Lokale bivirkninger ved parenteral administrasjon av legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131: 472