Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fast bruk av benzodiazepiner og bilkjøring



Fråga: En lege har spørsmål til bestemmelser i førerkortforskriften knyttet til bilkjøring ved fast bruk av benzodiazepiner. Legen lurer på om det ligger forskning av høy kvalitet til grunn for at man har bestemt at man kan kjøre bil med 10 mg døgndose diazepam? Finnes det forskning som tilsier at fast bruk av benzodiazepiner uansett dose er uforenlig med bilkjøring? Legen skal jo også i tillegg gjøre en vurdering av om pasienten kan kjøre bil med aktuelle behandling med legemidler. Finnes det noen dokumentasjon på hvor godt leger er i stand til å ta slike vurderinger?

Sammanfattning: Den norske førerkortveilederen er utarbeidet med utgangspunkt i den danske veilederen, men avviker fra den danske når det gjelder hvilke døgndoser som er forenlige med å fylle helsekravene for førerkortgruppe 1 for enkelte benzodiazepiner. Vi kjenner ikke til hvilken dokumentasjon som er vektlagt ved fastsetting av disse tillatte døgndosene. I tillegg til legens ansvar for vurdering, har pasienten også et selvstendig ansvar for å ikke kjøre bil dersom vedkommende føler seg påvirket av legemidlene på en slik måte at det kan medføre trafikksikkerhetsrisiko.

Svar: Helsekrav for førerkort ved bruk av legemidler Den generelle bestemmelsen for legemiddelbehandling i et vedlegg til førerkortforskriften er at helsekrav ikke er oppfylt dersom legemidlene brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. I tillegg finnes spesifikke angivelser av hvilke døgndoser som er forenlige med å fylle helsekravene for førekortgruppe 1, ved stabil bruk av visse legemidler. Slike grenser er oppgitt for de fleste benzodiazepiner (1, 2).

Førerkortveilederen (veileder til lov og forskrift) (3) er utarbeidet med utgangspunkt i den danske veilederen (4). Den danske veileder har inndelt legemidlene etter halveringstid, der de midlene med halveringstid under 12 timer, kan være forenlig med å ha førerkort dersom det brukes lave doser over tid. For de korttidsvirkende sedative legemidlene er det satt samme doseringsgrenser som i den danske veilederen. Den norske veilederen er imidlertid mer liberal for stoffene nitrazepam og diazepam. I den danske veilederen omtales bruk av disse stoffene som uforenlig med å kjøre bil. Diazepam (og nitrazepam) har lengre halveringstid og er følgelig ikke godkjent i Danmark. Ut over dette kjenner vi ikke til hvilken dokumentasjon som er vektlagt ved fastsetting av tillatte døgndoser av benzodiazepiner i den norske førerkortveilederen. Vi kan derfor ikke si noe om hvorfor grensene er som de er, eksempelvis 10 mg i døgnet for diazepam.

I det nevnte vedlegget til førerkortforskriften, står det som en generell bestemmelse at: «Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse. Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen». Fører av bilen har altså også et selvstendig ansvar for å ikke kjøre bil dersom man føler seg påvirket av legemidler, slik at man ikke er i stand til å kjøre på en trafikksikker måte (1). Dette ansvaret kommer i tillegg til legens ansvar og de faste grensene som er satt for tillatt inntatt mengde av benzodiazepiner.

Litteratur som omhandler bruk av benzodiazepiner og bilkjøring
Det finnes en del publikasjoner som omtaler effekt av fast bruk av benzodiazepiner på kjøreevnen. Den sentralnervøst dempende virkningen av mange psykofarmaka er mest uttalt i oppstartsfasen og kan avta ved regelmessig bruk over tid. I en oversiktsartikkel så man for benzodiazepiner en dose-relatert påvirkningsgrad av førere, og det antas at det kan utvikles en moderat, men ikke komplett toleranse for disse effektene (5). En annen kilde angir også at kontrollerte forsøk av pasienter med kronisk bruk av benzodiazepiner har vist at det ikke utvikles fullstendig toleranse for de trafikkfarlige virkningene (6). Dette gjenspeiles også i en klinisk kjørestudie av pasienter med langtidsbruk av benzodiazepiner og z-hypnotika (7). I to norske studier av personer stoppet i trafikken, fant man at risikoen for å bli vurdert som påvirket ved legeundersøkelse, økte med økende konsentrasjoner av benzodiazepiner i blod (8, 9).

Legens vurdering
Legen har, som nevnt over, et ansvar for å vurdere om pasientens legemiddelbruk kan medføre trafikksikkerhetsrisiko. Da legen kun treffer pasienten innimellom i et kort tidsrom, kan dette i en del tilfeller være vanskelig å ta stilling til. Pasientens grad av påvirkning og dermed fremtoning kan variere ut fra blant annet tidspunkt for siste inntatte legemiddeldose. I den danske veilederen anbefales legen å gjennomføre tester av kognitiv funksjon som ledd i vurdering av pasientens skikkethet til å kjøre bil (4).

Referenser:
  1. Forskrift om førerkort m.m. (Førerkortforskriften). www.lovdata.no (Lest: 17. november 2020).
  2. Serkland TT, Andreassen LM. Legemidler og førerkort. www.relis.no (Publisert: 2. mai 2018).
  3. Førerkort - veileder til helsekrav. IS-2541. www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 9. november 2020).
  4. Vejledning om helbredskrav til kørekort. https://stps.dk/da/udgivelser/2017/vejledning-om-helbredskrav-til-koerekort/ (Publisert: august 2017).
  5. Strand MC, Gjerde H et al. Driving under the influence of non-alcohol drugs —an update. Part II: Experimental studies. Forensic Sci Rev 2016; 28 (2): 79-101.
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Trafikk, risikofylt arbeid og legemiddelbruk. http://legemiddelhandboka.no/ (Publisert 26. september 2020).
  7. Sluiszen NJ, Vermeeren A et al. Driving performance and neurocognitive skills of long-term users of benzodiazepine anxiolytics and hypnotics. Hum Psychopharmacol 2019; 34(6): e2715.
  8. Bramness JG, Skurtveit S et al. Testing for benzodiazepine inebriation—relationship between benzodiazepine concentration and simple clinical tests for impairment in a sample of drugged drivers. Eur J Clin Pharmacol 2003; 59(8-9):593-601.
  9. Bramness JG, Skurtveit S et al. Clinical impairment of benzodiazepines - relation between benzodiazepine concentrations and impairment in apprehended drivers. Drug Alcohol Depend 2002; 1;68(2):131-41.