Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


ACE-hemmere, AT2-blokkere og forhøyede leverenzymer



Fråga: Henvendelse fra lege angående en pasient som fikk stigning i ALAT etter doseøkning av telmisartan (Micardis). Etter dosereduksjon er ALAT rett over referanseområdet. Legen ønsker å seponere telmisartan, men vil fortsette blodtrykksbehandling med ACE-hemmer eller AT2-blokker. I den forbindelse spør legen om det er spesielle hensyn som må tas med hensyn til risiko for utvikling av leversvikt etter legemiddelendring?

Svar: Legemiddelindusert leverskade er en eksklusjonsdiagnose, og det er ikke noe biokjemisk mønster som er spesifikt for en legemiddelutløst leveraffeksjon. Følgelig kan forverring av grunnsykdom eller annen sykdom være mulige forklaringer til det aktuelle hendelsesforløpet, og miljøfaktorer som etanol er hyppig årsak.

Forhøyede leverenzymer er nevnt som en sjelden bivirkning av telmisartan (Micardis) (1), dette gjelder også for andre AT2-blokkere og ACE-hemmere (2a, b). Én kilde oppgir at i tilfeller der det er rapportert om akutt leverskade ved bruk av AT2-blokkere og ACE-hemmere har leverskaden vært selvbegrensende og ikke resultert i akutt leversvikt eller kronisk leverskade (2a).

Generelt sett skal en leveraffeksjon være svært utbredt før leverens evne til omdanne legemidler reduseres. Ved mindre økninger av serumnivå av leverenzymer som ALAT, ASAT og gamma-GT er det ikke nødvendig å redusere legemiddeldoser. Det er vanligvis først når albuminkonsentrasjonen i plasma synker og INR-verdien øker at leverens nedsatte evne til å metabolisere legemidler kan bli av betydning (3).

Ved mer uttalt leverenzymstigning (ALAT > 3-5, ALP > 2-3, x øvre referansegrense) kan man seponere, velge et alternativ legemiddel eller gjenoppta behandling med samme legemiddel (lavere dose) når enzymverdiene er normalisert.

Ved oppstart av en annen AT2-blokker eller ACE-hemmer bør serumnivå av leverenzymer (ALAT, ALP) brukes for å vurdere eventuell ny skade. INR-verdi og albuminkonsentrasjon brukes til å vurdere leverfunksjon (evne til å omsette legemidler) i tilfelle det er mer omfattende skade.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Micardis. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 10. juli 2020).
  2. National Library of Medicines. LiverTox. a) Angiotensin II receptor antagonists b) Angiotensin-converting enzyme Inhibitors. http://livertox.nih.gov (Lest: 27. november 2020)
  3. Spigset O. Bruk av legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125(19): 2645?-6.