Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbehandling med melatonin ved døgnrytmeforstyrrelse hos voksen



Fråga: Henvendelse fra lege innen psykiatri om en voksen pasient som bruker melatonin (Melatonin Orifarm 3 mg). Pasienten har tilbakevennende døgnrytmeforstyrrelse og har hatt god effekt ved å bruke melatonin i kombinasjon med lyslampe. Siden det ikke anbefales å bruke Melatonin Orifarm utover 5 dager om gangen, fikk pasient beskjed om å ta pause. Da ble innsovning problematisk igjen. Indikasjonen på dette preparatet er jo egentlig jet-lag. Bør pasienten heller bruke ikke-registrert melatonin? Hvilke bivirkninger må man være bevisst ved kontinuerlig behandling?

Svar: KONKLUSJON
Dersom pasienten får god effekt av behandling med melatonin i kombinasjon med lyslampe, synes det fornuftig å fortsette behandlingen. Melatonin Orifarm har godkjent indikasjon behandling av jet-lag med maks behandlingslengde på fem dager, men vi er kjent med at melatonin brukes utenfor indikasjon til behandling av søvnproblemer. Vi anbefaler ikke å bruke kosttilskudd når det finnes markedsførte legemidler tilgjengelig.

BAKGRUNN
Melatonin Orifarm er, som spørsmålsstiller har lest, godkjent for bruk til behandling av jet-lag hos voksne. Doseringsregimet er tilpasset den indikasjonen legemiddelet er godkjent for, og ved resynkronisering av søvn etter jet-lag er anbefalt behandlingsvarighet maks fem dager (1).

Melatonin brukes i utstrakt grad off-label mot søvnproblemer. Ikke minst til barn, og da ofte med komorbid ADHD. Melatonin foretrekkes til denne pasientgruppen fordi det anses som mindre potensial for problematiske bivirkninger og langtidseffekter sammenlignet med andre søvninduserende legemiddel (2, 3). Et ankepunkt mot bruk av melatonin er begrenset med dokumentasjon på effekt.

Det er ikke kjente alvorlige langtidseffekter ved bruk av melatonin mot søvnforstyrrelser (4). Som nevnt over, er dette også årsaken til at det ofte foretrekkes til bruk hos barn. Ettersom melatonin i de fleste land er definert som kosttilskudd er det ikke nødvendigvis systemer til å registrere eventuelle bivirkninger, og det kan ikke utelukkes at bivirkningsprofilen til melatonin fremdeles ikke er fullstendig kartlagt.

Vi er som nevnt kjent med at melatonin selges uregulert som kosttilskudd i flere land. Kosttilskudd er ikke underlagt de samme strenge kravene til dokumentasjon av effekt, sikkerhet, kvalitet, innhold og standardisering som gjelder for legemidler. Vi anbefaler derfor å bruke markedsførte legemidler med melatonin fremfor kosttilskudd. Vi kan ikke se at en eventuell risiko ved off-label langtidsbehandling med melatonin vil reduseres dersom en bruker preparat definert som kosttilskudd.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Melatonin Orifarm. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. november 2020).
  2. Norsk barnelegeforening. Behandling av søvnsykdommer – medikamentelle tiltak. Generell veileder pediatri. https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere (Revidert 2019).
  3. Ståle Pallesen. Søvnløshet hos barn – behandling. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno). https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno (Sist oppdatert: 2. juli 2020).
  4. RELIS database 2018; spm.nr. 9865, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)