Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Binyrebarksvikt av intranasale kortikosteroider



Fråga: Henvendelse fra lege angående en pasient i 70-årene med binyrebarksvikt av usikker årsak. Legen spør om det finnes noe dokumentasjon på i hvor stor grad nasale kortikosteroider kan bidra til binyrebarksvikt.

Sammanfattning: Systemiske bivirkninger av intranasale kortikosteroider forventes ikke ved bruk hos voksne i anbefalte doser. Det kan ikke utelukkes at pasientens binyrebarksvikt kan skyldes bruk av intranasalt kortikosteroid, men vi anser dette som lite sannsynlig.

Svar: Legemiddelhåndboka opplyser om at ved normal bruk av intranasale kortikosteroider hos voksne er risikoen for systemiske bivirkninger ansett som lav, spesielt ved bruk av andregenerasjonspreparater. Videre opplyses det om at systemiske bivirkninger kan forekomme ved svært høy dosering (hyppige tilførsler), men sees ikke når legemidlet brukes i forskrevne doser (1).

Vi forventer at biotilgjengeligheten til de ulike intranasale kortikosteroidene korrelerer med systemisk bivirkningsprofil. Intranasale kortikosteroider deles inn i førstegenerasjons- og andregenerasjonspreparater (1, 2). Andregenerasjonspreparater, som for eksempel mometason og flutikason, har klart lavere biotilgjengelighet (<1 %) sammenlignet med førstegenerasjonspreparater som triamcinolon og budesonid (10-50 %) (2).

Ved søk i litteraturen finner vi flere små studier som har undersøkt effekten av ulike intranasale kortikosteroider på hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen hos voksne og barn (3-6). Overordnet viser studiene at intranasale kortikosteroider har minimal innvirkning på HPA-aksen. I det amerikanske fagmiljøet sin retningslinje for behandling av rhinitt konkluderes det med at studier hos både barn og voksne ikke har vist at systemiske bivirkninger, inkludert binyrebarksuppresjon, er konsistente eller klinisk relevante for bruk av intranasale kortikosteroider i anbefalte doser (7).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Glukokortikoider for lokal, nasal administrasjon. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 19. september 2018).
  2. deShazo RD, Kemp SF. Pharmacotherapy of allergic rhinitis. Version 51.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. august 2020).7
  3. Kim KT, Rabinovitvh N et al. Effect of budesonide aqueous nasal spray on hypothalamic-pituitary-adrenal axis function in children with allergic rhinitis. Ann Allergy Asthma Immunol. 2004 Jul;93(1):61-7.
  4. Tripathy I, Levy A et al. HPA axis safety of fluticasone furoate nasal spray once daily in children with perennial allergic rhinitis. Pediatr Allergy Immunol. 2009 May;20(3):287-94.
  5. Patel D, Ratner P et al. Lack of effect on adult and adolescent hypothalamic-pituitary-adrenal axis function with use of fluticasone furoate nasal spray. Ann Allergy Asthma Immunol. 2008 May;100(5):490-6.
  6. Bruni FM, Luca GD et al. Intranasal corticosteroids and adrenal suppression. Neuroimmunomodulation. 2009;16(5):353-62.
  7. Dykewicz MS, Wallace DA et al. Rhinitis 2020: A practice parameter update. J Allergy Clin Immunol. 2020 Oct;146(4):721-767