Frågedatum: 2021-01-20

RELIS database 2021; id.nr. 14597, RELIS Vest

Identifikasjon av etifoksin

Fråga: Henvendelse fra lege vedrørende en pasient som har vært i Asia og fått forskrevet etifoksin (Stresam) og Rivotril for depresjon og angst. Legen er ikke kjent med etifoksin og finner ikke lignende preparater i Norge. I den forbindelse spør legen om det finnes noe som kan være tilsvarende i Norge, om legemidlet har indikasjon til behandling av depresjon, og om preparatet er vanedannende.

Svar: Etifoksin (Stresam) er kun markedsført i noen få land (1), og er ikke nevnt i flere av de medisinske databasene og oppslagsverkene vi vanligvis bruker. Vi har derfor funnet svært lite informasjon om dette legemidlet.

Terapeutisk effekt av etifoksin ligner effekten av benzodiazepiner (2-4). Etifoksin benyttes til behandling av angstlidelser (1-3), og har ikke indikasjon for behandling av depresjon. Det finnes ingen tilsvarende legemidler på det norske markedet.

Etifoksin er et anxiolytikum og antikonvulsiva utviklet på 60-tallet. Legemidlet er et benzoxazin-derivat, og virker i likhet med benzodiazepiner på GABA-systemet, men binder ikke til benzodiazepinreseptoren (2). Dette betyr at flumazenil ikke motvirker effektene til etifoksin (4). Virkningsmekanismen ser ikke ut til å være fullstendig kartlagt, men synes å være en kombinasjon av direkte og indirekte effekter på GABA A -reseptorer (5). De indirekte effektene er assosiert med binding til translocator protein (TSPO), men betydningen av dette synes ikke å være klart (5,6).

Ut fra den begrensede informasjonen som finnes er det vanskelig for oss å svare på om det er fare for tilvenning ved bruk av dette legemidlet. Enkelte studier angir at risiko for tilvenning og toleranseutvikling er lavere ved bruk av etifoksin enn benzodiazepiner (5, 6). Vår vurdering er imidlertid at det er behov for større studier og mer utstrakt bruk før det er mulig å konkludere med hensyn til bivirkningsprofil.

I en fransk studie ble det gjennomgått 350 bivirkninger av etifoksin fra det franske spontanrapporteringssystemet. Gjennomgangen avdekket flere alvorlige bivirkninger med legemidlet (4), deriblant dermatologiske og akutte hypersentivitetsreaksjoner, samt levertoksisitet. Det ble også nevnt at selv om etifoksin har vært godkjent i Frankrike i mer enn 30 år, er sikkerhetsprofilen til legemidlet trolig mindre gunstig enn tidligere antatt. Forfatterne understreker at bivirkningene er spontanrapporter som ikke kan brukes til å fastslå noen sikker årsakssammenheng.

VURDERING
Etifoksin er et legemiddel som er godkjent til behandling av angst i et fåtall land. Det finnes generelt lite informasjon om legemidlet, og det synes å være begrenset med data på sikkerhetsprofil, til tross for at legemidlet har vært på markedet i en årrekke i enkelte land. Etifoksin er et benzoxazin-derivat, og det finnes ingen tilsvarende legemidler tilgjengelig på det norske markedet. Vi har for lite informasjon til å kunne konkludere noe om risiko for tilvenning og toleranseutvikling.

1. Martindale in Micromedex® 2.0 (online). Etifoxine hydrochloride. http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest:. 18. januar 2021).
2. Drugbank. Etifoxine, ID: DB08986. https://go.drugbank.com/drugs/ (Sist oppdatert: 12. juni 2020)
3. Moch C, Rocher F et al. Etifoxine-induced acute hepatitis: a case series. Clin Res Hepatol Gastroenterol. 2012 Oct;36(5):e85-8.
4. Cottin J, Gouraud A et al. Safety profile of etifoxine: A French pharmacovigilance survey. Fundam Clin Pharmacol. 2016 Apr;30(2):147-52.
5. Rego JLD, Vaudry D et al. The Non-Benzodiazepine Anxiolytic Drug Etifoxine Causes a Rapid, Receptor-Independent Stimulation of Neurosteroid Biosynthesis. PLoS One. 2015; 10(3): e0120473.
6. Nuss P, Ferreri F et al. An update on the anxiolytic and neuroprotective properties of etifoxine: from brain GABA modulation to a whole-body mode of action. Neuropsychiatr Dis Treat. 2019; 15: 1781–1795.