Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Monitorering av klozapin



Fråga: Legene på DPS ser på rutine for langtidsbehandling med klozapin. Rutinen per i dag er blodprøve for lpk m/ diff.telling kvar 4. veke etter dei første 18 vekene med vekentleg prøve, med prøvetaking enten på DPS eller hos fastlege. Andre metabolske undersøkingar og prøvar er som ved andre antipsykotika. I tillegg har det variert om pasient og evt personale ved bufellesskap el.l. har fått informasjon om å umiddelbart kontakte lege/legevakt for vurdering og ekstra blodprøve dersom feber, sår hals og/eller andre forkjølingssymptom. Me ser at det siste heller ikkje er praksis å standard informere om i epikriser frå Psykiatrisk klinikk (Sandviken sjukehus) når behandlinga er initiert der, men at det er ført opp som obligatorisk i preparatomtalen i Felleskatalogen. Er det grunnlag for å innføre dette som standard? Og kor raskt er «umiddelbart» i så fall? Me dekker eit stort geografisk området, og for mange pasientar vil det vere praktisk utfordrande å faktisk raskt få kontakt med lege og umiddelbart få tatt blodprøve, uansett når på døgnet symptoma oppstår. Me blir dermed usikre på kor hardt me skal gå ut på dette punktet i interne retningsliner hos oss. Me ønsker å både ivareta forsvarleg behandling, men også unngå å unødig skremme pasientar frå å bruke klozapin, og har nok til no lagt hovudvekt på rutineprøven kvar 4. veke, som for dei fleste er uproblematisk å få fulgt opp.

Svar: Argumentet med en ekstra blodprøve er at straks en nøytropeni oppdages reverseres den vanligvis raskt (innen en til 2 uker) etter seponering (1). Nytteverdi av slike spontane blodprøver på mistanke er viktigere enn regelmessige blodkontroller (hver 4. uke) etter de første 18 ukene (man risikerer å oppdage en nøytropeni for sent) (2). Derfor vil grundig informasjon til pasient/tilsyn/pårørende om behov for spontane prøver være viktig, spesielt i det første året etter oppstart. Nøytropeni bør være med i de differensialdiagnostiske overveielsene når pasienter som behandles med antipsykotika får feber, sår hals eller andre infeksjonssymptomer. Diff.telling av leukocytter bør derfor utføres på vid indikasjon (3).

Omkring 4 % av pasienter som behandles med klozapin, utvikler nøytropeni, og 1 % utvikler alvorlig nøytropeni eller agranulocytose. Insidensen er størst i løpet av det første behandlingsåret, og i over halvparten av tilfellene oppstår nøytropenien i løpet av de to første månedene (2). Retningslinjene for monitorering etter 18 uker i stor grad fra land til land, og studier viser at intervallene mellom prøvetakingene i praksis er lengre enn anbefalt, uten at dette har påvirket insidensen av nøytropeni (2). Fra og med det andre behandlingsåret er den årlige insidensen ubetydelig (2), og ikke vesentlig forskjellig fra andre antipsykotika. Flere har derfor tatt til orde for at varigheten av monitoreringen kan begrenses til ett år.

Referenser:
  1. RELIS database 2014; spm.nr. 8801, RELIS Vest.
  2. Torp HA, Nystøyl B. Nøytropeni ved behandling med antipsykotika. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 8: DOI: 10.4045/tidsskr.19.0713.
  3. Andrès E, Mourot-Cottet R. Non-chemotherapy drug-induced neutropenia - an update. Expert Opin Drug Saf 2017; 16: 1235–42.