Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Proklorperazin til gravid i tredje trimester



Fråga: Spørsmålet gjelder en kvinne gravid i tredje trimester som har slitt med hyperemesis med daglig oppkast gjennom hele graviditeten. Har hatt moderat effekt av meklozin kveld og proklorperazin 3 ganger daglig. Har i tillegg brukt ondansetron enkelte dager med ekstra behov. Lege har bestemt at proklorperazin skal seponeres og erstattet denne med metoklopramid siden hun er kommet i tredje trimester. Pasienten opplever imidlertid dårligere effekt av metoklopramid, og at situasjonen har blitt forverret. Kan gravide bruke proklorperazin i tredje trimester? Spørsmål fra jordmor.

Sammanfattning: Etter vår vurdering kan behandling med proklorperazin være et alternativ til gravide i tredje trimester, etter individuell nytte-risiko vurdering. I tilfeller der proklorperazin brukes i tredje trimester anbefaler vi å informere aktuell fødeavdeling om dette, slik at de kan følge litt ekstra med på barnet med tanke på ekstrapyramidale bivirkninger og seponeringssymptomer.

Svar: Norske anbefalinger
I Veileder i fødselshjelp 2020 er behandling med dopaminantagonisten proklorperazin (Stemetil) omtalt som aktuelt ved SUKK-skår >7, som et av alternativene man kan kombinere med antihistamin hvis man ikke har fullgod effekt av antihistamin alene. Anbefalt dosering er 1-2 tabletter a 5 mg 2-3 ganger daglig, og det er oppgitt at man skal unngå høye doser og bruk tett opp mot fødsel grunnet risiko for nevrologiske bivirkninger og forbigående seponeringssymptomer hos den nyfødte, samt risiko for blodtrykksfall hos kvinnen (1). I Norsk elektronisk legehåndbok er det angitt at proklorperazin ikke skal brukes i siste trimester på grunn av risiko for blodtrykksfall, uten at det er oppgitt referanse på denne opplysningen (2).

Internasjonale anbefalinger
Proklorperazin er omtalt som et av førstevalgene i medikamentell behandling av svangerskapskvalme i britiske retningslinjer. I disse retningslinjene finner vi ikke at det er angitt forsiktighetsregler med tanke på bruk i tredje trimester (3). I en UpToDate-artikkel er proklorperazin omtalt som et av andrevalgene i medikamentell behandling av svangerskapskvalme. Heller ikke her finner vi forsiktighetsregler ved bruk i tredje trimester (4). Proklorperazin har i mange år vært i utstrakt bruk mot svangerskapskvalme (5).

Reaksjoner hos det nyfødte barnet eller hos mor
Proklorperazin er brukt ved flere indikasjoner, i høyere doser som ved psykotiske lidelser og i lavere doser blant annet som antiemetikum (6). Nyfødte barn som er blitt eksponert for antipsykotika (inkludert proklorperazin) i siste trimester kan få forbigående bivirkninger som inkluderer ekstrapyramidale symptomer og/eller seponeringssymptomer. Det er rapportert om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker og vanskeligheter med matinntak, med varierende alvorlighetsgrad og varighet etter fødselen (7).

Vi finner ikke tydelige beskrivelser i litteraturen angående hvilke doser som er brukt når man har sett denne typen bivirkninger hos nyfødte, men etter vår vurdering vil det være en høyere risiko for bivirkninger ved bruk av høyere doser, som når proklorperazin brukes som antipsykotikum. Selv om reaksjoner kan oppstå hos den nyfødte, er det etter vår vurdering ikke grunn til å avstå fra nødvendig behandling med proklorperazin i tredje trimester.

Utover det som er nevnt i referanse 1 og 2, har vi ikke funnet kilder som spesifikt omtaler bruk av proklorperazin i tredje trimester og risiko for hypotensjon hos mor.

Tidligere RELIS-saker
RELIS har tidligere omtalt proklorperazin i behandling av svangerskapskvalme (7-9). Vi har generelt gitt klarsignal for bruk av proklorperazin i tredje trimester hvor det er medisinsk behov for behandling, men anbefaler å bruke lavest mulig effektive dose, og å varsle aktuell fødeavdeling slik at de kan overvåke barnet etter fødselen.

Referenser:
  1. Trovik J, Nordeng H et al. Veileder i fødselshjelp 2020. Emesis og hyperemesis gravidarum. Norsk gynekologisk forening 2020. http://legeforeningen.no/ (17. februar 2020).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Svangerskapskvalme (emesis og hyperemesis gravidarum). https://legehandboka.no/ (Sist endret: 27. januar 2020).
  3. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. The Management of Nausea and Vomiting of Pregnancy and Hyperemesis Gravidarum. https://www.rcog.org.uk/ (Juni 2016)
  4. Smith JA, Fox KA et al. Nausea and vomiting of pregnancy: Treatment and outcome. UpToDate. (Sist oppdatert: 8. februar 2021).
  5. Fiaschi L, Nelson-Piercy C et al. Clinical management of nausea and vomiting in pregnancy and hyperemesis gravidarum across primary and secondary care: a population-based study. BJOG. 2019; 126(10): 1201-11.
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Stemetil tabletter. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. november 2018).
  7. RELIS database 2016; spm.nr. 6158, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
  8. RELIS database 2016; spm.nr. 6361, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
  9. RELIS database 2018; spm.nr. 7190, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).