

Monitorering ved behandling med vancomycin
Fråga: Finnes det noen anbefaling om en bør monitorere nyre- og leverfunksjon, eventuelt hematogram eller andre parametre, under langtidsbehandling og korttidsbehandling med intravenøs vankomycin ved for eksempel ortopediske proteseinfeksjoner, og eventuelt hvor hyppig en bør kontrollere? Aktuell dosering med vankomycin 2 ganger i døgnet med 12 timers mellomrom, dosejustering etter speil. Spørsmål fra lege.
Svar: Ved parenteral behandling med vankomycin er mest omtalte bivirkninger hudreaksjoner (inkludert «red man syndrome»), infusjonsrelaterte reaksjoner, nefrotoksisitet og ototoksisitet. Hematologiske reversible bivirkninger som nøytropeni, agranulocytose, pancytopeni, eosinofili og trombocytopeni er også rapportert (1-3).
Anbefalinger for monitorering ved behandling ved vankomycin intravenøst
Preparatomtalen angir at hos pasienter som får vankomycin over en lengre tids periode eller samtidig med andre medikamenter som kan forårsake nøytropeni eller agranulocytose, bør leukocyttnivåer overvåkes med jevne mellomrom. Alle pasienter som får vankomycin bør ha jevnlige hematologiske kontroller, urinanalyse, lever -og nyrefunksjonsprøver. Risiko for vankomycin-toksisitet er økt ved høye blodkonsentrasjoner eller ved langvarig behandling. Regelmessig monitorering av blodnivåer av vankomycin er indisert ved høydoseterapi og langtidsbruk, særlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller nedsatt hørsel, og likeledes ved samtidig bruk av henholdsvis nefro- eller ototoksiske substanser (3). Konkrete anbefalinger med tanke på tidsintervaller er ikke oppgitt.
I en UpToDate-artikkel som omtaler parenteral dosering og monitorering av vankomycin til voksne, anbefaler forfatterne etter at vedlikeholdsdose har blitt etablert minst ukentlig monitorering av vankomycinkonsentrasjon og kreatinin for pasienter som får behandling lenger enn 3 dager, pasienter med økt risiko for nefrotoksisitet grunnet samtidig bruk av nefrotoksiske legemidler og for pasienter med fluktuerende nyrefunksjon, væskebalanse, hemodynamisk ustabilitet, kritisk sykdom, sykelig overvekt eller dialysepasienter. Nefrotoksiske legemidler som er omtalt inkluderer slyngediuretika, amfotericin B, intravenøs kontrastvæske, vasopressorer, enkelte beta-laktam antibiotika (piperacillin-tazobactam og flukloksacillin), samt aminoglykosider (1).
Oppsummering
Utover det som er angitt ovenfor har vi ikke funnet noen konkrete anbefalinger for monitorering og anbefalte tidsintervaller i litteraturen som vi har undersøkt. Det kan etter vår vurdering synes fornuftig med ukentlig monitorering av vankomycinkonsentrasjon, kreatinin og hematologiske prøver som et utgangspunkt ved langtidsbehandling. Utover dette bør man gjøre en vurdering av den enkelte pasient sin risiko for bivirkninger og behov for blodprøvekontroller individualiseres.
- Drew RH, Sakoulas G. Vancomycin: Parenteral dosing, monitoring, and adverse effects in adults. Version 47.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. juli 2020).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Vankomycin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 21. oktober 2020).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vancomycin MIP pulver til infusjonsvæske. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 10. mars 2021).