Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Angiotensin II-antagonister og hoste



Fråga: Kvinne har de siste årene blitt behandlet med Cozaar (losartan) mot hypertensjon, nylig byttet til Cozaar comp. Hun har i løpet av den siste tiden utviklet hoste. Hun har ikke tidligere brukt ACE-hemmere. Kan angiotensin II-reseptorantagonister gi hoste som bivirkning på samme måte som ACE-hemmere? Henvendelse fra lege ved regionsykehus.

Svar: Hoste er en vanlig bivirkning ved behandling med ACE-hemmere, og kan oppstå fra 1 uke til 1 år etter behandlingsstart (1). Mekanismen antas å være relatert til opphopning av bradykinin og substans P (1). Angiotensin II-antagonister (A II-blokkere) påvirker ikke nedbrytning av bradykinin, og det hersker usikkerhet om disse medikamentene kan gi denne bivirkningen. Prevalensen av hoste indusert av A II-blokkere har i kliniske studier vært sammenlignbar med placebo (1,2). Hydroklortiazid er brukt som negativ kontroll i enkelte studier (3-5). Ingen forskjeller ble observert mellom kontrollgruppene og gruppene behandlet med A II-blokkere.

To kasusrapporter om hoste ved bruk av losartan hos pasienter som hadde seponert behandling med lisinopril pga. hoste er publisert (6). I en cohort studie ble det vist at hoste var den vanligste årsaken til seponering av losartan (7). I 86% av seponeringstilfellene hadde pasientene tidligere opplevd hoste ved bruk av ACE-hemmere, og det konkluderes med at bivirkningen i de fleste tilfeller var uttrykk for en carry-over effekt (7). Flere studier har vist at hos pasienter som tidligere hadde utviklet hoste ved bruk av ACE-hemmere, var ikke forekomsten av hoste ved behandling med A II-blokker signifikant forskjellig fra forekomsten i kontrollgruppen (placebo eller hydroklortiazid) (3-5,8,9). Insidensen av hoste har i disse studiene vært i størrelsesorden 20-35% ved bruk av A II-blokkere og 70-85% ved bruk av ACE-hemmere. Dette er langt høyere tall enn i studier med hypertensive pasienter som ikke tidligere har vært plaget av hoste ved bruk av ACE-hemmere. I denne populasjonen ble hoste rapportert hos eksempelvis 3,1% av pasienter behandlet med losartan og 8,8% av pasienter behandlet med ACE-hemmere, sammenlignet med 2,6% i placebogruppen (10). Det er foreslått at den høye insidensen i de førstnevnte studiene indikerer en høyere bakgrunnsinsidens i pasientpopulasjonen som tidligere har hatt hoste i forbindelse med behandling med ACE-hemmere (1).

I WHOs bivirkningsdatabase finnes totalt 366 rapporter om hoste ved behandling med ulike A II-blokkere (11). Symptomene var residiverende i 30 av 32 tilfeller av reeksponering. Av disse ble en eventuell sammenheng med bruk av legemidlet klassifisert som sikker i 5, sannsynlig i 6 og mulig i 4 tilfeller. Statens legemiddelverk har mottatt fire meldinger om hoste ved bruk av A II-blokkere (12). Bivirkningen ble klassifisert som sannsynlig i 3 av tilfellene og mulig i ett. Den danske bivirkningsnævn har siden 1995 mottatt i alt 199 rapporter om mistenkte bivirkninger av A II-blokkere, hvorav 14 tilfeller av hoste (13). Symptomene oppsto fra 1 dag til 22 måneder etter påbegynt behandling, og var i flere tilfeller residiverende ved reeksponering. Disse forhold samt at mange pasienter ikke tidligere hadde vært behandlet med ACE-hemmer, taler i disse tilfellene mot den foreslåtte carry-over effekt etter ACE-hemmere.

Konklusjon: Prevalensen av hoste indusert av angiotensin II-antagonister har i kliniske studier vist å være sammenlignbar med placebo. Utfra tilgjengelige bivirkningsrapporter bør allikevel hoste anses som reelt forekommende ved behandling med angiotensin II-antagonister, om enn sjeldnere enn ved bruk av ACE-hemmere.

Referenser:
  1. Pylypchuk GB. ACE inhibitor- versus angiotensin II blocker-induced cough and angioedema. Ann Pharmacother 1998; 32 (10): 1060-6.
  2. Burnier M, Brunner HR. Angiotensin II receptor antagonists. Lancet 2000; 355 (9204): 637-45.
  3. Benz J et al. Valsartan, a new angiotensin II receptor antagonist: a double-blind study comparing the incidence of cough with lisinopril and hydrochlorothiazide (Abstract). J Clin Pharmacol 1997; 37 (2): 101-7.
  4. Lacourciere Y et al. Effects of modulators of the renin-angiotensin-aldosterone system on cough. J Hypertens 1994; 12 (12): 1387-93.
  5. Ramsay LE, Yeo WW. ACE inhibitors, angiotensin II antagonists and cough (Abstract). J Hum Hypertens 1995; 9 (Suppl 5): S51-4 .
  6. Conigliaro RL, Gleason PP. Losartan-induced cough after lisinopril therapy. Am J Health Syst Pharm 2000; 57 (10): 996-7.
  7. Mackay FJ et al. Cough and angiotensin II receptor antagonists: cause or confounding? Br J Clin Pharmacol 1999; 47 (1): 111-4.
  8. Paster RZ et al. Use of losartan in the treatment of hypertensive patients with a history of cough induced by angiotensin-converting enzyme inhibitors (Abstract). Clin Ther 1998; 20 (5): 978-89.
  9. Tanser PH et al. Candesartan cilexetil is not associated with cough in hypertensive patients with enalapril-induced cough. Am J Hypertens 2000; 13 (2): 214-8.
  10. Goldberg AI et al. Safety and tolerability of losartan potassium, an angiotensin II receptor antagonist, compared with hydrochlorothiazide, atenolol, felodipine ER, and angiotensin-converting enzyme inhibitors for the treatment of systemic hypertension. Am J Cardiol 1995; 75 (12): 793-5.
  11. WHOs bivirkningsdatabase. Søk 16.01.01.
  12. Nasjonal bivirkningsdatabase, Statens legemiddelverk. Søk 17.01.01.
  13. Kromann-Andersen H. Hoste, dyspnø og angioneurotisk ødem som mistænkte bivirkninger efter angiotensin II-receptorantagonister. Ugeskr Læger 2000; 162 (22): 3225.