Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Systemisk anti-inflammatorisk effekt av flukonazol?



Fråga: Hudlege har et barn med bleiedermatitt som ble behandlet med flukonazol mikstur daglig i 14 dager. Utslettet ble 70 % bedre, men biopsi viser tegn til invers psoriasis. Legen spør om flukonazol har anti-inflammatorisk effekt systemisk?

Sammanfattning: Vi har kun funnet sparsom litteratur som tyder på at flukonazol kan ha en viss systemisk anti-inflammatorisk effekt. Om denne effekten er stor nok til å kunne bedre invers psoriasis, finner vi ikke data på. Det virker således noe usannsynlig at en 70 % bedring av barnets utslett kan forklares av flukonazol, hvis utslettet er invers psoriasis.

Svar: Vi antar barnet har behandlingsrefraktær bleiedermatitt med (mistenkt) kompliserende candidainfeksjon, ettersom triazolderivatet flukonazol har blitt anvendt og hudbiopsi er utført (1).

Invers psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom. Tilstanden blir ofte feildiagnostisert som intertriginøs sopp- eller bakterieinfeksjon (2).

Spørsmålsstiller opplyser ikke om barnet ble behandlet med glukokortikoider i tillegg. Hvis dette var tilfellet og barnet hadde invers psoriasis (ikke bleiedermatitt), vil man kunne forvente en bedring av hudsymptomene (3).

En studie undersøkte effekten av åtte soppmidler, inkl. flukonazol, i in vitro og in vivo modeller av inflammasjon (4). Flukonazol ble funnet å signifikant hemme nevrogen inflammasjon/dermatitt. Dette tyder på en mulig effekt mot kløe. Flukonazol ble ikke funnet å ha signifikant effekt mot andre typer inflammasjon.

En annen studie undersøkte ulike soppmidlers effekt på cytokinnivået i en in vitro aspergillose modell i fullblod fra menneske (5). Flukonazol reduserte cytokinnivået betydelig og hadde altså anti-inflammatorisk effekt. Hvilken praktisk betydning denne effekten eventuelt kan ha, må undersøkes i kliniske studier.

En oversiktsartikkel tar for seg hvordan itrakonazol (også et triazolderivat) muligens kan brukes i behandling av andre hudsykdommer enn soppsykdom (6). Det blir angitt at itrakonazol har anti-inflammatoriske og immunmodulerende egenskaper. Men evidensen er sparsom og det trengs mer forskning før virkningsmekanismene kan beskrives og sikre konklusjoner treffes.

Det er altså ikke overbevisende funn i litteraturen på at flukonazol har en sikker, klinisk betydende systemisk anti-inflammatorisk effekt.

Histologiske funn som ligner psoriasis kan ses ved overfladiske soppinfeksjoner i huden. Spesielle fargemetoder kan brukes for å skille psoriasis fra soppinfeksjoner (2).

Referenser:
  1. Horii, KA. Diaper dermatitis. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 08. november 2019).
  2. Feldman SR. Psoriasis: Epidemiology, clinical manifestations, and diagnosis. Version: 37.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. Desember 2019).
  3. Paller AS. Psoriasis in children: Management of chronic plaque psoriasis. Version: 12.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. oktober 2020).
  4. Liebel F, et al. Anti-inflammatory and anti-itch activity of sertaconazole nitrate. Arch Dermatol Res. 2006; 298(4): 191-9.
  5. Oesterreicher Z, et al. Impact of different antimycotics on cytokine levels in an in vitro aspergillosis model in human whole blood. Infection. 2020; 48(1): 65-73.
  6. Tsai YC, et al. Itraconazole in the Treatment of Nonfungal Cutaneous Diseases: A Review. Dermatol Ther (Heidelb). 2019; 9(2): 271-280.