Frågedatum: 2021-06-07

RELIS database 2021; id.nr. 14864, RELIS Vest

Blodtrykkssenkende til gravid astmatiker

Fråga: Spørsmålet gjelder en kvinne med kjent astma og som bruker beta-agonist. Hun er gravid i tredje trimester og har behov for blodtrykksbehandling. Hun er en del plaget med dyspnoe, og mener det mulig er blitt noe verre etter oppstart med labetalol (Trandate). Hos gravide er det ikke så mange medikamenter som er aktuelle for blodtrykksbehandling. Det vanligste er helt klart labetalol, men også for eksempel metyldopa og nifedipin (Adalat) blir brukt (dog virker det tokolytisk). Jeg lurer på om dere kan uttale dere om bruk av labetalol hos gravide astmatikere. Spørsmål fra lege ved en fødeavdeling.

Sammanfattning: Labetalol kan ha uheldige effekter ved bruk hos astmatikere, og bruk hos gravide med astma frarådes konkret i en kilde. Hos gravide astmatikere med behov for antihypertensiv behandling, fremstår nifedipin som et godt behandlingsalternativ.

Svar: Norske retningslinjer
Veileder i fødselshjelp foreslår labetalol og nifedipin som likestilte førstevalg ved behandling av hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi, og angir også metyldopa blant de vanligst brukte antihypertensiva i graviditet i Norge (1).

Labetalol
Labetalol frarådes imidlertid brukt hos gravide med astma i oppslagsverket BestPractice (2). Hos astmatikere generelt, er det kjent at betablokkere kan gi økt obstruksjon og reaktivitet i luftveiene, samt påvirke effekten av betaagonister (3). Under kontraindikasjoner i preparatomtalen står det også at ikke-selektive betablokkere ikke bør brukes hos pasienter med astma eller sykehistorie med obstruktive luftveissykdommer (4).

Labetalol er en såkalt ikke-selektiv betablokker, og er i tillegg alfaadrenerg reseptorblokker (5). Beta1- reseptorer finnes hovedsakelig i hjertet, mens beta2-reseptorer finnes både i glattmuskulatur i bronkiene og i hjertet. Blokade av beta1-reseptorer er forbundet med redusert hjertefrekvens og kontraktilitet og beta2-blokade med bronkokontriksjon (6). UpToDate anbefaler imidlertid at også beta1-selektive betablokkere brukes med forsiktighet hos pasienter med astma, spesielt hos dem med alvorlig obstruksjon eller markant redusert lungefunksjon i utgangspunktet (3).

Metyldopa
Også metyldopa bør brukes med forsiktighet hos astmatikere generelt, ifølge UpToDate, ettersom dette legemidlet er rapportert å kunne øke bronkial reaktivitet til inhalert histamin (3). Denne generelle forsiktighetsregelen ved bruk hos astmatikere gjenfinnes imidlertid ikke i flere andre oppslagsverk (7-9), men det opplyses om at enkelte metyldopa-preparat/-miksturer kan inneholde sulfitt som kan gi allergiliknende symptomer, astma-anfall eller anafylaksi (7, 8). Sulfitt-sensitivitet angis sannsynligvis å være lav i generell befolkning, men er antydet å være høyere blant astmatikere (8).

Nifedipin
Kalsiumkanalblokkere, blant annet nifedipin, trekkes frem som et godt alternativ hos astmatikere med behov for behandling mot hypertensjon generelt (3), og er sammen med labetalol et av førstevalgene ved behandling av hypertensjon hos gravide (1, 2, 10-12).

Som nevnt av spørsmålsstiller brukes nifedipin riktignok også som et tokolytikum (13), men dette problematiseres ikke med hensyn til bruk mot hypertensjon, verken i Veileder i fødselshjelp eller flere andre kilder som omtaler behandling av hypertensjon hos gravide (1, 2, 10-12). Hypertensjon er i seg selv forbundet med økt risiko for for tidlig fødsel (14), og i en eldre artikkel trekkes den tokolytiske effekten av nifedipin frem som en fordelaktig mulig tilleggseffekt ved behandling av hypertensjon hos gravide (15). Data på mulig effekt på gestasjonslengde er vanskelig å tolke ettersom de er sterkt konfundert av underliggende indikasjon (14). Sammenlignet med labetalol eller hydralazin, ble det i henholdsvis to studier ikke funnet noen signifikante forskjeller i gestasjonsalder ved bruk av nifedipin, ifølge et oppslagsverk (14).

1. Staff A, Kvie A et al. Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi. Veileder i fødselshjelp (2020). Norsk gynekologisk forening. (Publisert: 16. februar 2020).
2. Gestational hypertension. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 29. Januar 2020).
3. Weinberger SE. Treatment of hypertension in asthma and COPD. Version: 26.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. September 2020).
4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Trandate. www.legemiddelsok.no (Sist oppdatert: 26. Mai 2016)
5. Micromedex® 2.0 (online). Labetalol (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 4. juni 2021).
6. RELIS database 2019; spm.nr. 5592, RELIS Nord-Norge. www.relis.no
7. Clinical Pharmacology database. Methyldopa. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 12. februar 2019).
8. Snow EK, editor. Methyldopa.. The AHFS Drug Information (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 4. juni 2021).
9. Micromedex® 2.0 (online). Methyldopa (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 4. juni 2021).
10. NICE guideline. Hypertension in pregnancy: diagnosis and management. https://www.nice.org.uk/guidance/ng133/resources/hypertension-in-pregnancy-diagnosis-and-management-pdf-66141717671365 (Publisert: 25. Juni 2019).
11. Jeyabalan A, Larkin J. Chronic hypertension in pregnancy: Preconception, pregnancy, and postpartum issues and management. Version: 12.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. April 2021).
12. August P. Treatment of hypertension in pregnant and postpartum women. Version: 130.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/(Sist oppdatert: 12. Januar 2021)
13. Michelsen TM, Bergøy Ø et al. Preterm fødsel. Veileder i fødselshjelp (2020). Norsk gynekologisk forening. (Publisert: 16. februar 2020).
14. UK Teratolgy information service. Calcium Channel Blockers in pregnancy. www.toxbase.org (Sist oppdatert: Juli 2016)
15. Smith P, Anthony J et al. Nifedipine in pregnancy. BJOG 2000; 107(3): 299-307.