Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Physiotens (moksonidin) og effekt på insulinresistens



Fråga: Antihypertensivumet Physiotens (moksonidin) skal egne seg godt for diabetikere. Allmennpraktiker ønsker informasjon og vurdering.

Svar: Moksonidin er et sentraltvirkende imidazolinderivat som selektivt interagerer med I1-imidazolinreseptorer i hjernestammen (1). Disse imidazolinfølsomme reseptorene er konsentrert i et område som er viktig for den sentrale kontroll av det perifere sympatiske nervesystem. Effekten av imidazolinagonister som moksonidin er hemmet sympatisk aktivitet som resulterer i redusert perifer motstand, og derved arterielt blodtrykk. I motsetning til andre sentraltvirkende antihypertensiva som metyldopa og klonidin, har moksonidin lav affinitet til sentrale alfa2-reseptorer sammenlignet med affiniteten til I1-imidazolinreseptorer. Dette fører til mindre grad av bivirkninger (2).

Essensiell hypertensjon er vanligvis assosiert med forstyrrelser i karbohydrat- og lipidmetabolismen. Dette kan føre til utvikling av det metabolske syndrom som kjennetegnes av bl.a. hyperglykemi, hyperinsulinemi, hypertriglyseridemi og lavt HDL-kolesterol. Årsaken til syndromet er ikke fullstendig klarlagt, men insulinresistens og økt sentral aktivitet av det sympatiske nervesystem er foreslåtte mekanismer (3). Enkelte antihypertensiva som ACE-hemmere, kalsiumblokkere og alfa1-adrenerge blokkere har vist nøytral eller positiv effekt på insulinsensitiviteten (3,4).

Studier i dyremodeller antyder at også imidazolinagonister som moksonidin kan ha gunstige metabolske effekter (3,5,6). I kliniske studier har moksonidin vist nøytrale eller gunstige effekter på karbohydrat- og lipidmetabolismen (3,4). Metabolske effekter av moksonidin er foreløpig undersøkt i én studie med insulinresistente hypertensive pasienter med fedme (7). Inkluderte pasienter hadde body mass index større enn 27, systolisk blodtrykk på 140-180 mmHg og diastolisk blodtrykk på 90-104 mmHg. Studien viser at behandling med moksonidin (0,2 mg x 2 i 8 uker) øker insulinsensitiviteten hos de pasientene som i utgangspunktet var insulinresistente, men ikke hos insulinsensitive hypertensive pasienter (7).

Konklusjon: Moksonidin er en sentraltvirkende imidazolinagonist med antihypertensiv effekt. Enkelte studier antyder at moksonidin ved å hemme den sympatiske aktivitet også kan ha gunstige effekter på karbohydratmetabolismen. Dette er foreløpig dokumentert i én studie med insulinresistente hypertensive pasienter med fedme.

Referenser:
  1. Felleskatalog 2000: 1229-30.
  2. Drugdex® System. Drug evaluation. Moxonidine. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 107 expires 03/2001.
  3. Krentz AJ, Evans AJ. Selective imidazoline receptor agonists for metabolic syndrome. Lancet 1998; 351 (9097): 152-3.
  4. Lithell H. Insulin resistance and diabetes in the context of treatment of hypertension. Blood Press 1998; Suppl 3: 28-3.
  5. Ernsberger P et al. Mechanisms of antihyperglycemic effects of moxonidine in the obese spontaneously hypertensive Koletsky rat (SHROB). J Pharmacol Exp Ther 1999; 288 (1): 139-47.
  6. Yakubu-Madus FE et al. Metabolic and hemodynamic effects of moxonidine in the Zucker diabetic fatty rat model of type 2 diabetes. Diabetes 1999; 48 (5): 1093-100.
  7. Haenni A, Lithell H. Moxonidine improves insulin sensitivity in insulin-resistant hypertensives. J Hypertens 1999; 17 (Supp 3): S29-S35.