Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metylfenidat og kryssallergi



Fråga: En yngre en 10 år gammel jente fikk generalisert kløende, vablete utslett på dag 2 etter oppstart Ritalin (metylfenidat) tabl, vurdert som makulopapuløst eksantem/allergisk legemiddelreaksjon. Utslettet gav seg noen uker etter seponering. Barnelege vurderte at det ikke var behov for allergologisk utredning av metylfenidat. Pas har senere forsøkt Strattera (atomoksetin), men fikk økt aggresjon/ingen ønsket effekt. Kan pasienten forsøke Elvanse (lisdeksamfetamin) eller Attentin (deksamfetamin), eller bør man grunnet risiko for kryssallergi gå videre til Intuniv (guanfacin)? Ingen andre kjente allergier. Fra en sykehuslege.

Sammanfattning: Det aktuelle forløpet med rask debut av hudlesjoner etter oppstart, og langvarig forløp på tross av seponering, gjør at andre årsaker (ikke-medikamentelle)ikke kan utelukkes. Oppstart med (lis)deksamfetamin-preparater kan vurderes uten at det foreligger noen garanti for toleranse pasientsikkerhet. Indikasjon for behandling med sentralstimulerende vs guanfacin må vektlegges, og i tilfelle valg av sentralstimulerende anbefales forsiktig oppstart (prøvedose) under nøye monitorering.

Svar: Pruritus, utslett og urtikaria er kjente, vanlige (<10%) bivirkninger av legemidler som inneholder metylfenidat, mens bulløse og eksfoliative tilstander er kjente, mindre vanlige (<1%) bivirkninger. Hypersensitivitestreaksjoner er kjente, mindre vanlige (<1%) bivirkninger av metylfenidat (1).

De fleste kutane legemiddelreaksjoner skjer gjennom ulike ikke-allergiske mekanismer. Ca. 70–95% av alle tilfeller av legemiddelutslett er generalisert utslett (eksantematisk legemiddelutslett) med milde eller fraværende allmennsymptomer. Utslettet er oftest et kløende makulopapuløst, morbilliformt eller urtikarielt generalisert eksantem. Ved fravær av ekstrakutane funn, slik som redusert allmenntilstand, feber, spesifikke organfunn, er prognosen oftest svært god (2, 3). De aller fleste legemiddelutslett utløses av et legemiddel inntatt siste 2-3 uker forut for første symptom. Ved ny eksponering av samme legemiddel vil symptomene ofte oppstå innen et par døgn etter inntak (4).

Halveringstiden til metylfenidat er 3,5 timer, legemidlet er altså raskt ute av kroppen etter seponering. Forsvinner utslettet raskt ved seponering av metylfenidat, taler det for at metylfenidat er årsaken til utslettet. Dersom utslettet vedvarer er det mer sannsynlig at det er andre forhold som forårsaker utslett og økt kløe (4).

Allergiske hudreaksjoner i prinsippet forekomme med bruk av alle legemidler, pasienter kan reagere både på virkestoff og hjelpestoff. Pasienter som ikke tåler ett sentralstimulerende legemiddel kan tolerere et annet. Deksamfetamin og rasemisk amfetamin er strukturelt beslektet med metylfenidat, og kryssallergi kan ikke utelukkes (5).

Referenser:
  1. RELIS database 2019; spm.nr. 7649, RELIS Midt-Norge. www.relis.no.
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Medikamentelle eksantemer. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 9. juni 2017).
  3. Lützow-Holm C, Rønnevig JR. Kutane legemiddelreaksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125: 2483-7.
  4. RELIS database 2019; spm.nr. 7641, RELIS Midt-Norge. www.relis.no.
  5. RELIS database 2015; spm.nr. 5573, RELIS Sør-Øst. www.relis.no.