Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Cerazette til kvinne med melkeproteinallergi



Fråga: Spørsmålet gjelder en mulitallergisk pasient som er allergisk mot melkeprotein, og som heller ikke tolererer spor av melkeprotein. Kan hun bruke Cerazette (desogestrel)?

Svar: Melkeproteinallergi (også kalt melkeallergi/kumelkallergi) er en immunologisk hypersensitivitet mot ett eller flere proteiner i kumelk og meieriprodukter (1). Ett av disse proteinene er myse som brukes i fremstillingen av laktose. Laktose kan også fremstilles syntetisk (altså ikke fra kumelk), men opplysninger om råvarekvalitet av hjelpestoffer i legemidler og produksjonsdata er ikke allment tilgjengelig. Siden laktose som regel er fremstilt fra kumelk, må man alltid gå ut fra at laktoseholdige legemidler kan inneholde spormengder av melkeprotein (1, 2).

Det vil avhenge av hvor uttalt allergien er hos den enkelte om det er nødvendig å unngå legemidler med små mengder laktose brukt som hjelpestoff, fordi det dermed kan finnes spormengder av melkeprotein (1). Pasienter med alvorlig kumelkallergi kan reagere på spormengder av melkeprotein i laktose, og vil derfor trenge legemidler uten laktose som hjelpestoff (1).

Cerazette inneholder laktose i form av laktosemonohydrat (3a). Også de ulike generika-preparatene til Cerazette (som inneholder desogestrel) tilgjengelig på det norske markedet (Desirett, Desogestrel, Vinelle) inneholder laktose (4a-c). Opphavet til laktosen som er brukt i de ulike preparatene er som sagt ikke tilgjengelig for RELIS, og forsøksvis kan produsenten eller Statens legemiddelverk kontaktes ved behov for nærmere opplysninger om dette.

Vi kjenner ikke bakgrunnen for at akkurat desogestrel var valgt som prevensjonsmiddel hos den aktuelle pasienten. Et alternativ til peroral desogestrel, kan være å benytte annen form for prevensjon slik som hormonspiral, p-stav og p-sprøyte. Disse produktene inneholder ikke laktose (3b-f). Hormonspiral og p-stav inngår blant Legemiddelverkets anbefalte førstevalg for kvinner som skal begynne med hormonell prevensjon (5), og kan vurderes om de klinisk sett kan være aktuelle for kvinnen.

Referenser:
  1. Holager T, Stenberg-Nilsen H. Legemidler uten laktose – medisinsk nødvendig for noen. www.relis.no/ (Publisert: 23. juni 2017).
  2. RELIS database 2016; spm.nr. 7976, RELIS Sør-Øst. www.relis.no
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). a) Cerazette. www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 2. september 2020). b) Mirena. (Sist oppdatert: 28. mai 2021). c) Jaydess. (Sist oppdatert: 28. mai 2021). d) Kyleena (Sist oppdatert: 28. mai 2021). d) Levosert. (Sist oppdatert: 14. oktober 2020). e) Nexplanon. (Sist oppdatert: 8. januar 2020). f) Depo-Provera (Sist oppdatert: 15. mai 2020).
  4. Felleskatalogen. Pakningsvedlegg. a) Desirett. b) Desogestrel. c) Vinelle. www.felleskatalogen.no/ (Søk: 5. juli 2021)
  5. Statens legemiddelverk. Anbefalte hormonelle prevensjonsmidler. https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/p-piller/ (Sist oppdatert: 22. oktober 2020).