Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Redusert effekt av kolinesterasehemmere etter pause i behandling



Fråga: Er RELIS kjent med at kolinesterasehemmere har dårligere effekt mot kognitive symptomer dersom de seponeres, og så reinnsettes igjen? Finnes det noen dokumentasjon på dette? Bakgrunn: En psykiater mener at dette er tilfellet, vedkommende har opplevd dette flere ganger hos pasienter. Henvendelse fra farmasøyt.

Svar: Effekt av kolinesterasehemmere på kognitive symptomer som ledd i demensutvikling er svært vanskelig å måle. Behandlingen er symptomatisk og uten effekt på sykdomsprogresjon. På gruppenivå er effektene ikke overbevisende, og Frankrike har av den grunn fjernet statsstøtte til bruk av slike medisiner (1). I større studier har en sett en forbigående effekt på kognitive symptomer, men som etter behandling i 6-18 måneder utviser samme effekt som placebo (2).

En Kanadisk studie undersøkte effekt av behandlingspauser i løpet av det første året av behandling hos eldre pasienter, og konkluderte med at dette ikke førte til økt risiko for institusjonalisering eller død (3). Studien kunne ikke måle effekt på kognitive symptomer, da den ikke inkluderte scoringsverktøy som «Mini-Mental State Exam» (MMSE) eller «Alzheimer’s disease Co-operative Study – Activities of Daily Living Inventory» (ADCS-ADL).

En australsk veileder for avmedisinering av kolinesterasehemmere og memantin hos pasienter med demens beskriver forventninger og oppsummerer dagens kunnskap på feltet (4, 5). Veilederen anbefaler langsom nedtrapping av dose for å monitorere effekt på pasientens kognitive nivå og for å unngå seponeringssymptomer. I tilfelle en pasient opplever seponeringssyndrom i form av angst og forverret demens-symptomer, inkludert hallusinasjoner og illusjoner, vil reintroduksjon av kolinesterasehemmere dempe symptomene (5). Samme kilde viser til beskrivelse av studier som har funnet forverring av tilstanden etter seponering (5). Forskjellene i MMSE og ADCS-ADL i disse studiene var så beskjedne at de i en metaanalyse av studiene ble sett på som ikke signifikante (5, 6).

Referenser:
  1. Walsh S, King E et al. France removes state funding for dementia drugs (editorial). BMJ 2019;367:l6930.
  2. Calhoun A, King C et al. An evaluation of memantine ER + donepezil for the treatment of Alzheimer's disease. Expert Opin Pharmacother 2018;19(15):1711-1717. doi: 10.1080/14656566.2018.1519022.
  3. Pariente A, Fourrier-Réglat A et al. Effect of treatment gaps in elderly patients with dementia treated with cholinesterase inhibitors. Neurology 2012;78(13):957-63. doi: 10.1212/WNL.0b013e31824d5773.
  4. Reeve E, Farrell B et al. Deprescribing cholinesterase inhibitors and memantine in dementia: guideline summary. Med J Aust 2019;210(4):174-179. doi: 10.5694/mja2.50015.
  5. Stafford A, Tenni P et al. A guide to deprescribing cholinesterase inhibitors. Primary Health Tasmania. https://www.primaryhealthtas.com.au/resources/deprescribing-resources/ (Publisert: Mai 2019).
  6. O'Regan J, Lanctôt KL et al. Cholinesterase inhibitor discontinuation in patients with Alzheimer's disease: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Clin Psychiatry 2015;76(11):e1424-31. doi: 10.4088/JCP.14r09237.