Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Cysticina mot residiverende urinveisinfeksjon



Fråga: Eldre kvinne plaget med residiverende urinveisinfeksjon. Hun har blant annet forsøkt profylaktisk behandling med tranebær og vitamin C. Kvinnen har tidligere hatt brystkreft og bruker letrozol, i tillegg til flere andre legemidler mot hjerte- og karsykdom. Farmasøyt spør om Cysticina kan være et alternativ?

Sammanfattning: Dokumentasjonsgrunnlaget for bruk av Cysticina mot residiverende urinveisinfeksjoner er mangelfullt. I tillegg er interaksjonspotensialet mellom det plantebaserte legemidlet Cysticina og pasientens øvrige legemidler er uavklart. Med bakgrunn i en uavklart nytteverdi og en samtidig usikkerhet rundt risiko vil vi ikke anbefale bruk av Cysticina mot residiverende urinveisinfeksjon. Vi anbefaler at pasienten diskuterer problematikken med legen sin som kjenner pasientens sykehistorie, og som dermed er den som best kan vurdere hvilken behandling som vil være riktig for kvinnen. Hvis legen har spørsmål om behandling av residiverende urinveisinfeksjon, kan vedkommende gjerne kontakte RELIS.

Svar: Cysticina er et tradisjonelt plantebasert legemiddel til bruk for lindring av symptomer ved milde, tilbakevendende nedre urinveisinfeksjoner, som svie ved vannlating og/eller hyppig vannlating hos voksne kvinner over 18 år.

Generelt om plantebaserte legemidler
Bruksområdet for et tradisjonelt plantebasert legemiddel er utelukkende basert på lang brukstradisjon, og det foreligger ikke samme krav til dokumentasjon på sikkerhet og effekt som for andre legemidler. For plantebaserte produkter er det generelt stor usikkerhet vedrørende virkningsmekanismer, effekter, potensiale for bivirkninger og interaksjoner med andre legemidler (1).

Plantebaserte produkter bør generelt kun brukes i en begrenset periode for lettere plager egnet til egenbehandling hos ellers friske personer. Uten en godt dokumentert nytteverdi bør man være svært tilbakeholden med å anbefale bruk av plantebaserte produkter med uavklart risiko (2). Det bør utvises ekstra forsiktighet med bruk av plantebaserte produkter hos barn, eldre, gravide, ammende og pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler, og særlig ved bruk av legemidler med smalt terapeutisk vindu.

Farmakokinetikk og farmakodynamikk
Cysticina inneholder ekstrakter fra melbærblader (Arctostaphylos uva-ursi (L.) Spreng), bjørkeblader (Betula pendula Roth og/eller Betula pubescens Ehrh.) og kjempegullris (Solidago gigantea Ait.) som ved rikelig væskeinntak angivelig skal bidra til å skylle og virke i urinveiene (3). I den godkjente, norske preparatomtalen (SPC) til Cysticina er det ikke oppgitt farmakodynamiske eller farmakokinetiske egenskaper for preparatet. Produsenten begrunner dette med at det ikke foreligger krav til dokumentasjon, da preparatet er et tradisjonelt plantebasert legemiddel (3). Vi har ikke funnet Cysticina nevnt i andre oppslagsverk, men vi finner melbærblader, kjempegullris og bjørkeblader omtalt hver for seg i et anerkjent oppslagsverk for naturmedisin (4a-c). Det er viktig å påpeke at studier av enkeltbestanddeler ikke uten videre kan overføres til et ferdig sammensatt produkt.

Hva gjelder effekt, er datagrunnlaget for mangelfullt til å kunne vurdere hvorvidt melbærblad, kjempegullris eller bjørkeblader er effektivt mot urinveisinfeksjon (4a-c). Samtidig ser det ut til å kunne foreligge en interaksjonsrisiko ettersom in vitro studier vist at melbærblad kan hemme CYP2C19, CYP3A4, CYP3A5 og UDP-glukuronosyltransferase (4a). Det er ikke oppgitt potensielle interaksjoner med CYP 450-systemet for kjempegullris eller bjørkeblader (4b, c).

Oftest predikeres potensielle interaksjoner for et plantebasert legemiddel basert på én eller flere rapporterte kasuistikker, dyreforsøk, celleforsøk, eller også fra mer hypotetiske betraktninger basert på kjente innholdsstoffer i planten. Overførbarheten til klinisk praksis er dermed veldig usikker. Det er også viktig å påpeke at selv om man etter et grundig litteratursøk ikke finner at en interaksjon mellom et plantebasert produkt og et legemiddel er beskrevet, kan man likevel ikke utelukke at en interaksjon kan foreligge ettersom dette også kan skyldes at dette ikke er undersøkt eller kjent.

Referenser:
  1. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter - hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.
  2. Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(8): 31-3.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cysticina. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 28. oktober 2020).
  4. Natural Medicines. a) Uva Ursi b) Goldenrod c) Birch. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: a) 9. mars 2020 b) 19. september 2020 c) 12. mars 2020).