Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Legemidler mot ADHD uten munntørrhet som bivirkning



Fråga: Lege har en pasient med ADHD som opplever veldig plagsom munntørrhet av lisdeksamfetamin (Aduvanz) og metylfenidat (Ritalin). Er det andre legemidler som i mindre grad gir munntørrhet som bør prøves?

Sammanfattning: Alle legemidler mot ADHD har munntørrhet som (svært) vanlig bivirkning. Å bytte til et annet ADHD-legemiddel vil sannsynligvis ikke bedre pasientens munntørrhet. Vi foreslår i stedet at man i første omgang forsøker generelle råd mot munntørrhet.

Svar: RELIS har tidligere svart på en noe lignende sak (1), og skrevet en artikkel om munntørrhet som bivirkning av legemidler (2). I disse tidligere publikasjonene gjøres oppmerksom på at begrepet munntørrhet består av to tilstander: Xerostomi (subjektiv følelse av å være tørr i munnen) og hyposalivasjon (målbar reduksjon av spyttproduksjon). De to tilstandene forekommer ofte sammen, men ikke alltid. Hyposalivasjon er en risikofaktor for karies.

Aktuelle legemidler i Norge for behandling av ADHD er deksamfetamin, lisdeksamfetamin, metylfenidat og atomoksetin, samt guanfacin (3). Munntørrhet er en vanlig eller svært vanlig bivirkning av alle disse legemidlene. Ved gjennomgang av produktomtalene er det for Attentin angitt at munntørrhet vanligvis ses i begynnelsen av behandlingen og kan lindres ved samtidig matinntak (4).

Alle nevnte legemidler, bortsett fra guanfacin, tilhører gruppen sentralstimulerende legemidler. Det er lite sannsynlig at et skifte mellom legemidler innenfor samme gruppe vil resultere i mindre munntørrhet.

Guanfacin er et ikke-sentralstimulerende middel (selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist). Som nevnt er munntørrhet også en vanlig bivirkning av guanfacin. Man kan overveie å forsøksvis bytte til dette legemiddelet, men ingen garanti for unngåelse av munntørrhet kan gis. Det gjøres oppmerksom på at guanfacin er i Norge godkjent til behandling av ADHD hos barn og ungdom 6-17 år. Bruk hos voksne og eldre frarådes (5).

Munntørrhet blant medikamentelt behandlede pasienter med ADHD, er en kjent problemstilling hos tannlegene (6). Det angis at pasienter med ADHD er en risikoutsatt gruppe for å utvikle karies (uavhengig av bruk av sentralstimulerende midler), og bør ha kortere innkallingsintervaller enn andre.

Generelle råd mot munntørrhet inkluderer å bruke fluortannpasta som ikke skummer, bruke sukkerfrie sugetabletter eller tyggegummi, drikke rikelig og ofte vann, etc (7). Vi foreslår at aktuelle pasient i første omgang forsøker denne type tiltak, i stedet for å endre på legemiddelbehandlingen av ADHD.

Referenser:
  1. RELIS database 2016; spm.nr. 11309, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Myhr R, Holager T. Munntørrhet som bivirkning av legemidler. Nor Farmaceut Tidsskr 2017; 1: 37-8.
  3. Helsedirektoratet. ADHD – Nasjonal faglig retningslinje. (Utgitt: 29. februar 2016, sist oppdatert: 13. juni 2018).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Attentin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. mai 2021).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Intuniv. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 07. august 2020).
  6. Skaare AB, et al. Medikamentelt utløst munntørrhet hos to pasientgrupper: Et pilotprosjekt blant leger og tannleger basert på data fra elektroniske pasientjournaler og spørreskjema. Nor Tannlegeforen Tid 2018; 128: 16—23
  7. Norsk elektronisk legehåndbok. Munntørrhet. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 07. november 2018).