Sifrol og bilkjøring
Fråga: Lege har en ung frisk mann i 30-årene som er plaget med urolige ben. For dette har vedkommende fått foreskrevet Sifrol (pramipeksol) 0,18 mg med effekt og toleranse. Pasienten kjører utrykningskjøretøy i sin stilling, og har derfor, med bakgrunn i Felleskatalogens forsiktighetsregler, blitt frarådet å bruke Sifrol når han skal på jobb dagen etter. Klinisk har jeg ingen innvendinger mot at han kan kjøre utrykning etter bruk av Sifrol. Vil slik bruk være i strid med førerkortforskriften?
Svar: Forsiktighetsreglene er delvis knyttet til hovedindikasjon, Parkinson, ifølge produktomtalen (1). Bidrag fra grunnsykdom, og bidrag fra antiparkinson legemidler ved anfall med søvnighet er komplisert ifølge en nyere oversiktsartikkel (2). Ved indikasjonen Parkinson er dosene høyere enn ved restless legs (1).
Når det gjelder legemidler som kan påvirke bilkjøring vil jevn blodkonsentrasjon etter at pasienten har brukt legemiddelet en tid (toleranse for bivirkninger) være å foretrekke. Det er gjerne «ekstradoser», og doseendring, som tilsier karenstid før kjøring på henholdsvis 8 eller 16 timer, f.eks. med opioider. Om det er samme forhold som gjelder spesfikt for pramipeksol vet man sannsynligvis ikke.
For legen: Ved stabil legemiddelbehandling gjøres det en ny vurdering av helsekravet i § 35. Helsekravet skal vurderes konkret og individuelt med vekt på om behandlingen gir en helsesvekkelse som øker trafikksikkerhetsrisikoen. Eksempler på aktuelle helsesvekkelser er påvirkning av kognitive eller psykomotoriske funksjoner. All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes fortløpende, og minst hvert halvår.
For pasienten: SIFROL kan forårsake uttalt døsighet og plutselige søvnepisoder, særlig hos pasienter med Parkinsons sykdom. Hvis du opplever disse bivirkningene, må du ikke kjøre bil eller bruke maskiner.
En brosjyre for Parkinson beskriver disse effekt av legemidlene:
"Behandling med dopaminagonister kan medføre tretthet og plutselig søvnanfall. Effekten kommer vanligvis i opptrappingsfasen, og forsvinner oftest når vedlikeholdsdosen benyttes. Dopaminagonister kan på den annen side redusere søvnproblemer om natten, og dermed minske risikoen for tretthet og plutselige søvnanfall på dagtid.
Studier viser at det sjeldent oppstår plutselige søvnanfall dersom det ikke har opptrådt søvnighet i forkant. Dersom personer opplever økt tretthet på dagtid er det imidlertid viktig å være oppmerksom på de plutselige søvnfallene, og ta hensyn til dette med tanke på bilkjøring.
For pasienter med restless legs syndrom vil ubehandlet tilstand disponere for insomni. Som nevnt tidligere brukes det lave doser av dopamin-agonister, og av den grunn sees få bivirkninger (5).
Det er vanskelig å forutsi individuell respons på Sifrol (pramipeksol), og det overnevnte gjelder generelt. Det finnes sannsynligvis ikke noe systematisk oversikt over pramipeksol for restless legs og evne til bilkjøring.
Helsedirektoratets førerkortveileder angir at ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko (6).
Forskriftens krav og legens plikter er beskrevet her (7): "Pasienter som bruker medisiner som potensielt kan påvirke kjøreevnen, men hvor legen har vurdert at behandlingen er stabil og at pasienten faller innenfor kravene i førekortforskriften, skal medbringe legens ordinasjoner under kjøring".
Beskrivelsen i referanse 7 gjelder for førerkortgruppe 1. Når det gjelder førerkortgruppe 2 og 3 er reglene skjerpet. Her er det også mulig å rådføre seg med Helsedirektoratet (https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/kontakt-oss), og det er jo viktig at du som sakkyndig oppfatter at din pasient oppfyller helsekravene.
Referenser:- https://www.felleskatalogen.no/medisin/sifrol-boehringer-ingelheim-563895. Besøkt 17. september 2021.
- Stefani A, Högl B. Sleep in Parkinson's disease. Neuropsychopharmacology 2020; 45(1): 121-128.
- Midler som kan påvirke kjøreevnen (§§ 35–37). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forerkortveileder/midler-som-kan-pavirke-kjoreevnen-35-37#legemidler-som-kan-pavirke-kjoreevnen. Besøkt 17. september 2021.
- Parkinson og bilkjøring. https://media.parkinson.no/assets/pdfs/Last-ned-brosjyre-om-parkinson-og-bilkj%C3%B8ring.pdf. Besøkt 17. september 2021.
- Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Restless legs syndrom. https://helse-bergen.no/behandlinger/restless-legs-syndrom. Besøkt 20. september 2021.
- Serkland TT, Andreassen LM. Legemidler og førerkort. (www.relis.no)
- Raknes I. Legemidler og bilkjøring-forskriftens krav og legens plikter. https://helse-bergen.no/seksjon/KLB/Documents/Legemiddel%20og%20refusjon/Legemidler%20og%20bilkjoring_legens%20plikter.pdf. Besøkt 20. september 2021.