Oksytocin mot angst og depresjon
Fråga: Henvendelse fra lege innen psykiatri om en voksen pasient med langvarig PTSD og kronisk insomni. Pasienten ønsker å prøve Syntocinon nesespray (oksytocin) mot sovevansker, depresjon, angst og økt hjerneaktivitet. Er dette forankret i forskning?
Svar: Oksytocin er et nevropeptid som produseres i hypothalamus. Det er både en nevrotransmitter og et perifert hormon. De perifere effektene er blant annet å gi sammentrekning av livmoren og å bidra til utdriving av morsmelk under amming. Disse effektene ligger til grunn for etablert terapeutisk bruk av oksytocin. Godkjente indikasjoner for oksytocin nesespray (Syntocinon) er lettelse av diegivning, smerter ved diegivning eller pumping. Andre indikasjoner er stuvning av melk og profylakse og behandling av brystbetennelse (mastitis puerperalis). Oksytocininjeksjon brukes også i obstetrisk/gynekologisk sammenheng for å indusere veer, kontrollere blødninger etter fødsel og for å behandle ufullstendig spontanabort (1).
Når det gjelder effektene i sentralnervesystemet, er det vist at oksytocin har betydning for sosial adferd. Det er antakelig viktig for tilknytningen mellom mor og barn og mellom partnere, og er trolig involvert i mekanismer som bidrar til empati og å skape tillit mellom mennesker. Sammen med dopamin, serotonin og endorfinene kalles ofte oksytocin for et av "lykkehormonene". Ut fra de fysiologiske effektene, er det til en viss grad plausibelt at oksytocin kan spille en rolle i behandlingen av psykiatrisk sykdom (1).
Det finnes mange publikasjoner fra det siste tiåret om oksytocin i relasjon til posttraumatisk stress og angst (2-4). Tre nylig publiserte oversiktsartikler konkluderer med at det kreves mer forskning før det er mulig å si om oksytocin, eller legemidler basert på oksytocin, har en rolle i behandling av psykiatrisk sykdom (2-4). En av artiklene oppsummerer detaljert hvordan oksytocin påvirker det autonome nervesystemet og immunsystemet. Forfatterne angir også utfordringer med å lage oksytocinbaserte legemidler mot blant annet disse tilstandene (4).
Utenfor indikasjon
Vi presiserer at depresjon eller angst ikke er godkjente indikasjoner for bruk av oksytocin. Leger har likevel anledning til å forskrive legemidler utenfor indikasjon dersom det vurderes som forsvarlig (5). Slik behandling medfører et utvidet personlig ansvar for legen, som blant annet innebærer å informere pasienten om at behandlingen ikke er godkjent av legemiddelmyndighetene og om hvilken effekt og risiko behandlingen innebærer. Det bør journalføres at pasienten er informert om og har samtykket til behandlingen.
OPPSUMMERING
Oksytocin i behandling av psykiatriske tilstander er ikke etablert behandling, men det er mulig det i fremtiden kan utvikles legemidler basert på oksytocins effekter i sentralnervesystemet. Per i dag er det ikke kjent om bruk av oksytocin nesespray vil føre til terapeutiske nivå av oksytocin i sentralnervesystemet. Vi vurderer at det ikke foreligger tilstrekkelig evidens til å anbefale oksytocin nesespray som behandling av angst eller depresjon.
- RELIS database 2015; spm.nr. 4212, RELIS Nord-Norge.
- Matsushita H, Latt HM et al. Oxytocin and Stress: Neural Mechanisms, Stress-Related Disorders, and Therapeutic Approaches. Neuroscience 2019;417:1-10. doi: 10.1016/j.neuroscience.2019.07.046.
- Sharma SR, Gonda X et al. What's Love Got to do with it: Role of oxytocin in trauma, attachment and resilience. Pharmacol Ther 2020;214:107602. doi: 10.1016/j.pharmthera.2020.107602.
- Carter CS, Kenkel WM et al. Is Oxytocin "Nature's Medicine"? Pharmacol Rev 2020;72(4):829-861. doi: 10.1124/pr.120.019398.
- Raknes, G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen nr.1, 2008; 128:62–5.