Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Statiner ved manifest akutt intermitterende porfyri



Fråga: Det dreier seg om en 58 år gammel mann med kjent akutt intermitterende porfyri (AIP), moderat plaget, men har hatt flere gjennombrudd i livet. Pasienten har etablert koronarsykdom og er nylig stentet, men har en liten restangina. Han behandles med ASA og betablokker. Totalkolesterol er på vel 6. Spørsmålstilleren er skeptisk mot å gi pasienten statinbehandling med tanke på hans AIP. Legen ber om kommentarer.

Svar: Vi har foretatt et litteratursøk samt et søk i WHOs bivirkningsdatabase for å finne eventuelle aktuelle kasuistikker. I WHOs bivirkningsdatabase finner vi 3 rapporter om lovastatin og 1 rapport om simvastatin assosiert med porfyri (1). Rapportene inneholder ingen spesifikke opplysninger om porfyridiagnosen. I den publiserte litteraturen fant vi tre rapporter om pasienter med porphyria cutanea tarda assosiert med pravastatin og simvastatin (2-4). Videre har vi funnet en publikasjon der in vivo og in vitro forsøk omtales (5). Det anvendes en hemmer av ferrochelatase, dihydrokollidindietoksykarbonyl (DDC) som skal være en eksperimentell modell av porfyri. Utgangspunktet for forsøkene var en hypotese om at simvastatin kunne brukes terapeutisk ved porfyri. Resultatene tydet derimot på at simvastatin muligens er porfyrinogent, og forfatterne konkluderer med at en bør være ytterst forsiktig med bruk av simvastatin hos pasienter som kan ha latent porfyri (5). Ulike porfyrisentre har klassifisert simvastatin og andre statiner som kontraindisert eller relativt kontraindisert (3, 6-8), muligens på bakgrunn av dataene nevnt ovenfor. Fra en Australsk legemiddelliste går det frem at simvastatin betraktes som 'unsafe', men legemidlet er angivelig ikke blitt assosiert med anfall av AIP (8). I Sverige har man behandlet en pasient med latent AIP med cerivastatin, angivelig uten problemer (9). Risikoreduksjonen som oppnås ved sekundærprofylakse med statiner er veletablert. Når det gjelder den aktuelle problemstillingen bør en derfor antakelig vurdere å behandle med et statin, under nøye oppfølging av aktuelle biokjemiske parametre (10). Resiner anses generelt som trygt ved AIP (6,7), siden disse ikke absorberes.

Konklusjon Risikoreduksjonen ved sekundærprofylaktisk bruk av statiner er bedre dokumentert en risikoen for å få utløst et anfall av AIP knyttet til statiner. Den siste risikoen er, basert på tilgjengelig dokumentasjon, hovedsakelig teoretisk. Ved bruk av statiner hos pasienten anbefales likevel nøye overvåking.

Referenser:
  1. WHOs bivirkningsdatabase 27.02.01.
  2. Schindl A et al. Porphyria cutanea tarda induced by the use of pravastatin. Arch Dermatol 1998; 134: 1305-6.
  3. Berard F et al. Pravastatin-induced porphyria cutanea tarda. Nouvelles Dermatologiques 1995; 14: 315-6.
  4. Perrot JL et al. Porphyria cutanea tarda induced by HMGCoA reductase inhibitors: Simvastatin, pravastatin. Annales de Dermatologie et de Venereologie 1994. 121: 817-9.
  5. Schoenfeld N et al. The porphyrinogenic effect of simvastatin in experimental systems. Biomed Pharmacother 1989; 43: 135-9.
  6. Läkemedel vid akut porfyri 1999/2000, Porfyricentrum Sverige.
  7. http://www.uct.ac.za/depts/liver/pordrug.htm 28.02.01.
  8. http://www.uq.edu.au/porphyria/ 28.02.01.
  9. Brun A, overlege. Haukeland sykehus, pers. medd. 28.02.01.
  10. Sandberg S, ass. avdelingsoverlege. Haukeland sykehus, pers. medd. 28.02.01.