Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Sammenligning av effekt og bivirkninger av deksklorfeniramin og doksylamin



Fråga: En pasient har brukt deksklorfeniramin (Polaramin) grunnet søvnproblemer, forskrevet på godkjenningsfritak (også kalt registreringsfritak) da preparatet er avregistrert. Hva er i hovedsak forskjeller med hensyn til effekt på søvn, bivirkninger og eventuelt avhengighetspotensiale mellom deksklorfeniramin og doksylamin (Zonat), som også er et antihistamin? Spørsmål fra lege.

Sammanfattning: Vi har ikke funnet overbevisende dokumentasjon på at det er tydelige forskjeller mellom deksklorfeniramin og doksylamin med hensyn til effekter på søvn, bivirkninger og avhengighetspotensiale. Doksylamin er markedsført i Norge til bruk ved kortvarige søvnforstyrrelser til voksne, mens deksklorfeniramin må skaffes på godkjenningsfritak. Det er naturlig å tenke at doksylamin av den grunn bør velges fremfor deksklorfeniramin der man finner indikasjon for å behandle søvnvansker med et antihistamin. Førstegenerasjons antihistaminer frarådes til eldre grunnet risiko for uheldige bivirkninger.

Svar: Generelt om effekt og bivirkninger Både deksklorfeniramin (Polaramin) og doksylamin (Zonat) er førstegenerasjons antihistaminer. Førstegenerasjons antihistaminer har, foruten å blokkere H1-reseptorer, også blokkerende effekt på blant annet serotonerge og kolinerge reseptorer (1). Dette medfører at legemidlene i denne gruppen har bred virkning- og bivirkningsprofil, og førstegenerasjons antihistaminer blitt markedsført med en rekke ulike indikasjoner, som allergi, anafylaksi, kløe, kvalme/oppkast, reisesyke og søvnforstyrrelser (2-4). Mange av effektene, enten som virkning eller bivirkning, kan derfor ansees som en gruppeeffekt for førstegenerasjons antihistaminer (1,2). En kilde oppgir at det er interindividuelle forskjeller i hvilken grad pasienter opplever ulike bivirkninger, og at det kan utvikles toleranse ved lengre tids bruk (2). Deksklorfeniramin og doksylamin har stor kjemisk strukturell likhet, og selv om dette ikke er noen garanti for lik effekt, kan det imidlertid tenkes at effekt og bivirkningsprofilen er relativt lik for doksylamin og deksklorfeniramin (5). Frekvensen av antikolinerge bivirkninger er betydelig høyere hos eldre sammenlignet med yngre (6). Bruk av førstegenerasjons antihistaminer til eldre, inkludert deksklorfeniramin og doksylamin, frarådes sterkt blant annet grunnet antikolinerg effekt som kan føre til svimmelhet, økt falltendens, risiko for delirium, nedsatt kognitiv funksjon, obstipasjon, urinretensjon og munntørrhet (7, 8).

Effekt på søvn
Doksylamin er markedsført i Norge med kortvarig symptomatisk behandling av forbigående søvnvansker hos voksne over 18 år som godkjent indikasjon (4). I preparatomtalen til doksylamin er det oppgitt at legemiddelet passerer blod-hjerne-barrieren og virker på H1-reseptorer i sentralnervesystemet, som forårsaker sedativ effekt. Det antas at den sedative effekten også kan oppstå på grunn av blokade av kolinerge og serotonerge reseptorer (4). Som spørsmålsstiller nevner, er deksklorfeniramin ikke markedsført i Norge, men Polaramin (deksklorfeniramin) kan skaffes på godkjenningsfritak (9). Deksklorfeniramin er markedsført blant annet i USA, men søvnforstyrrelser er ikke blant godkjente indikasjoner (10). Somnolens er imidlertid oppgitt som en vanlig bivirkning av deksklorfeniramin (11), og dette er blitt utnyttet i terapeutisk hensikt. Tid til maksimal plasmakonsentrasjon er tilnærmet lik for deksklorfeniramin og doksylamin, omtrent 2-3 timer (4, 10). I preparatomtalen til doksylamin er det oppgitt at den søvninduserende effekten oppnås i løpet av 30 minutter, og er maksimal mellom 1-3 timer etter administrering, som tilsvarer tidspunkt for maksimal plasmakonsentrasjon (4). Det kan tenkes at det samme vil gjelde for deksklorfeniramin, selv om legemiddelet ikke er markedsført med søvnforstyrrelser som godkjent indikasjon.

Både deksklorfeniramin og doksylamin har lang halveringstid, henholdsvis 15-30 og 10-15 timer (4, 10, 12). Ved administrering av doksylamin ved leggetid, kan døsighet på dagtid forekomme på grunn av den lange halveringstiden (4). Dette er også vist for deksklorfeniramin (13). Det kan derfor forventes at begge legemidlene vil kunne gi døsighet («hangover»-effekt) den påfølgende dagen når legemiddelet inntas på kvelden.

Toleranseutvikling og vanedannende potensiale
Gjentatt bruk av sederende antihistaminer kan resultere i toleranseutvikling (2). Selv om denne effekten, ifølge preparatomtalen, ikke er blitt beskrevet for doksylamin (4), er det imidlertid ingen grunn til at deksklorfeniramin eller doksylamin skulle være forskjellig fra andre antihistaminer i så måte. Bruk av deksklorfeniramin eller doksylamin over lengre tid vil dermed trolig kunne føre til tap av effekt med hensyn til sedasjon, og dermed effekt på søvn (7). Intermitterende bruk vil redusere sannsynlighet for dette (14).

Vi har ikke funnet dokumentasjon på at deksklorfeniramin eller doksylamin har avhengighetspotensiale og kan føre til misbruk og/eller fysisk og psykisk avhengighet, slik som for eksempel z-hypnotika (zolpidem/zopiklon) (15).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L9.1 Histamin H1 antagonister. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 26. februar 2016)
  2. Snow EK, editor. Antihistamines General Statement. The AHFS Drug Information (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 27. januar 2022)
  3. Slørdal L, Bramness JG. Er alimemazin et egnet søvnmiddel for barn? Tidsskr Nor Laegeforen. 2008 Oct 9;128(19):2194-6
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zonat. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 28. desember 2020)
  5. RELIS database 2009; spm.nr. 3159, RELIS Midt-Norge
  6. Reiter L, Stenberg-Nilsen H et al. Use of anticholinergic drugs in older patients. Tidsskr Nor Laegeforen. 2021;141(6). English, Norwegian.
  7. By the 2019 American Geriatrics Society Beers Criteria® Update Expert Panel. American Geriatrics Society 2019 Updated AGS Beers Criteria® for Potentially Inappropriate Medication Use in Older Adults. J Am Geriatr Soc. 2019;67(4):674-694)
  8. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G24.1.2 STOPP-2. http://legemiddelhandboka.no/ (Søk: 3. februar 2022)
  9. Felleskatalogen. Legemidler på godkjenningsfritak. https://www.felleskatalogen.no/medisin/godkjenningsfritak/preparatliste/P (Søk: 27. januar 2022)
  10. Lexicomp in UpToDate. Dexchlorpheniramine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 27. januar 2022)
  11. Micromedex® 2.0 (online). Dexchlorpheniramine maleate (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. oktober 2021)
  12. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L9.1.3.2 Deksklorfeniramin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 28. november 2017)
  13. Witek TJ Jr, Canestrari DA et al. Characterization of daytime sleepiness and psychomotor performance following H1 receptor antagonists. Ann Allergy Asthma Immunol. 1995;74(5):419-26.
  14. RELIS database 2017; spm.nr. 9250, RELIS Sør-Øst
  15. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L5.1.2 Benzodiazepinlignende hypnotika. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 22. desember 2015)