Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fortsatt bruk av menopausal hormonterapi hos kvinne i 70-årene



Fråga: Spørsmålet gjelder en kvinne i 70-årene som fortsatt bruker menopausal hormonterapi (MHT) i form av østradiol/noretisteron (Activelle). Fastlege lurer på om slik behandling er anbefalt så lenge og i så høy alder som det er snakk om i dette tilfellet.

Svar: VURDERING
Det er ikke noen klar grense for hvor lenge en kvinne kan bruke MHT, og avgjørelsen om seponering bør ikke tas kun med utgangspunkt i kvinnens alder. Det bør likevel være etablert at det er en klar indikasjon for fortsatt behandling. Hos kvinner over 60 år bør avgjørelsen om videre behandling tas individuelt etter vurdering av risiko, vedvarende symptomer, forebygging av brudd og livskvalitetsaspekter. Dersom det etter en helhetlig vurdering er usikkerhet knyttet til hvorvidt kvinnen bør fortsette behandlingen, kan henvisning/diskusjon med gynekolog være hensiktsmessig. En mer detaljert bakgrunn for vurderingen følger under.

BAKGRUNN
Menopause inntreffer i gjennomsnitt ved 53-års alderen, og vasomotoriske plager varer i gjennomsnitt i 7,4 år med individuelle variasjoner (1). I oppslagsverket UpToDate angis det at hetetokter for mange kan vare i opptil 20 år (2). Det er kvinnens subjektive overgangsplager, og hennes opplevelse av hvordan symptomene påvirker livskvaliteten som avgjør om hun skal tilbys behandling og hvorvidt behandlingen skal opprettholdes (1). Ved naturlig overgangsalder bør prinsippet for menopausal hormonterapi (MHT) være minste effektive dose i kortest mulig tid (1).

Ingen klar grense for behandlingsvarighet
Selv om det er klare anbefalinger med hensyn til alder for når behandlingen bør starte (før kvinnen er 60 år eller innen 10 år etter menopause), er det ifølge Veileder i gynekologi ikke lenger restriksjoner på behandlingsvarighet (1). Dette samsvarer også med det som er angitt i Den svenske foreningen for obstetrikk og gynekologi sin veileder for MHT og UpToDate (2, 3). Det bør likevel alltid være en klar indikasjon for videreføring av MHT, hvor målet er bedre livskvalitet (1). Hos kvinner over 60 år bør avgjørelsen om videre behandling tas individuelt etter vurdering av risiko, vedvarende symptomer, forebygging av brudd og livskvalitetsaspekter (1).

Den underliggende risikoen for brystkreft og hjerte/kar-sykdom øker med økende alder (4). Tilleggsrisikoen som følge av hormonbehandling varierer med dose, administrasjonsform og behandlingsvarighet. Det kan være aktuelt å bytte til et transdermalt østrogenpreparat ved økende alder og/eller økt risiko for kardiovaskulær, metabolsk- eller leversykdom eller økt risiko for trombose, ettersom transdermal behandling ikke er forbundet med økt risiko for dyp venetrombose (1, 4).

Symptomer kan oppstå ved seponering
Det kan også nevnes at tilbakefall av symptomer kan oppstå ved seponering (1-4). Slike symptomer må ikke mistolkes dithen at det fremdeles er indikasjon for behandling. Ved seponering bør symptomene sees an i opptil 4 uker (4). Dersom symptomene vedvarer, bør også ikke-hormonelle behandlingsalternativ vurderes før reoppstart av hormonbehandling. Ved eventuell reoppstart bør lavest mulige østrogendose forsøkes og det bør legges en plan for fremtidige seponeringsforsøk (2).

Lokalbehandling
I siste del av overgangsalderen, er det økt sannsynlighet for urogenitale symptomer som rammer omkring en tredel av populasjonen (5). Aktuelle urogenitale symptomer inkluderer for eksempel tørrhet, svie, kløe og irritasjon i underlivet, dyspareuni, overaktiv blære, dysuri og samtidig urogenital atrofi og residiverende urinveisinfeksjoner (1).

For ordens skyld nevner vi også at ved kun urogenitale plager, anbefales lokalbehandling med lavdose vaginal østrogen fremfor systemisk østrogenbehandling. Lokalbehandling gir kun minimal og forbigående systemisk opptak av østrogen, og systemiske bivirkninger forventes ikke. Slik behandling kan være livslang (1).

Referenser:
  1. Øverlie I, Ullern ÅM et al. Overgangsalder (menopause). Norsk gynekologisk forening Veileder i gynekologi (2021). ePub. ISBN 978-82-692382-1-1. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/ektopisk-graviditet/ (Lest: 15. februar 2022)
  2. Martin KA, Barbieri RL. Menopausal hormone therapy: Benefits and risks. Version 37.0. In: UpToDate. https:/ www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. juni 2020).
  3. Svensk forening for obstetrik og gynekologi. SFOG-råd för menopausal hormonbehandling 2019. Bakgrundsdokumenthttps://www.sfog.se. (Publisert: 2019).
  4. KUPP - Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter. Riktigere bruk av menopausal hormonterapi (MHT). https://legemidler.no/ (Publisert: august 2021).
  5. Santoro N. Perimenopause: From Research to Practice. J Womens Health (Larchmt) 2016; 25(4): 332-9.