Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dehydroepiandrosteron (DHEA) ved Addisons sykdom



Fråga: Allmennpraktiker ønsker informasjon om bruk og bivirkninger av DHEA ved Addisons sykdom.

Svar: DHEA er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det syntetiseres fra kolesterol og på samme måte som for kortisol stimuleres syntesen av adrenokortikotropt hormon (ACTH). Stoffet produseres imidlertid i langt større mengder enn kortisol, ca. 15 mg daglig. Stoffets fysiologiske funksjoner er stort sett ukjent. Den endogene produksjonen når en topp i tenårene og synker deretter gradvis gjennom hele livet. Etter puberteten har kvinner gjennomgående noe lavere konsentrasjoner enn menn (1).

Generelt mangler kontrollerte kliniske studier som dokumenterer positiv effekt av DHEA ved ulike sykdomstilstander. Oversiktsartikler konkluderer med at bruk av DHEA ikke anbefales før slike effekter er entydig dokumentert og bivirkningsrisikoen nærmere kartlagt (1,2).

Effekten av DHEA ved Addisons sykdom er undersøkt i to kliniske studier som inkluderte henholdsvis 9 (bare kvinner) og 39 pasienter (begge kjønn) (3,4). Studiene viste at 50 mg daglig var tilstrekkelig for å gjenopprette fysiologiske nivåer av DHEA og DHEA-sulfat (DHEAS). Den ene studien (4) viste også signifikant bedring av humør og generell velbefinnende. Det ble ikke rapportert om alvorlige bivirkninger i løpet av de 3 mnd. studiene varte.

Opplysninger om bivirkningsrisiko så vel som effekt ved langtids bruk av DHEA er mangelfull. De vanligste bivirkningene av er tett nese, hodepine, tretthet, akne og hirsuitisme (1,3,4). Økt svettesekresjon er også rapportert (3). Inntak av DHEA vil øke produksjonen av andre steroidhormoner, inklusive testosteron og østradiol, noe som vil kunne gi bivirkninger i form av en maskulinisering hos kvinner og i verste fall en økt risiko for utvikling av hormonsensitive kreftformer hos begge kjønn (2).

Konklusjon
Generelt mangler kontrollerte kliniske studier som dokumenterer positiv effekt av DHEA ved ulike sykdomstilstander. Bruk av DHEA anbefales ikke før slike effekter er entydig dokumentert og bivirkningsrisikoen nærmere kartlagt.

Referenser:
  1. Kroboth PD. Salek FS, Piottenger AL, Fabian TJ, Frye RF. DHEA and DHEA-S: a review. J Clin Pharmacol 1999; 39: 327-48.
  2. Spigset O. DHEA - veien til evig ungdom? Utposten 2001; 30 (2): 47-8.
  3. Gebre-Medhin G et al. Oral dehydroepiandrosterone (DHEA) replacement therapy in women with Addison's disease. Clin Endocrinol 2000; 52 (6): 775-80.
  4. Hunt PJ et al. Improvement in mood and fatigue after dehydroepiandrosterone replacement in Addison's disease in a randomized, double blind trial. J Clin Endocrinol Metab 2000; 85 (12): 4650-6.