Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antidepressiva og seksuell dysfunksjon



Fråga: Spørsmål fra lege: Pasient med panikkangst som har vært behandlet med escitalopram (Cipralex) i et par måneder med god effekt. På grunn av bivirkninger med redusert libido og nedsatt evne til å oppnå orgasme har pasienten autoseponert legemiddelet. Spørsmålet er om det finnes legemiddelalternativer som ikke påvirker sexlivet og samtidig tillater bilkjøring? Vil vortioksetin (Brintellix) være et alternativ?

Sammanfattning: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er den gruppen antidepressiva som har størst forekomst av seksuelle dysfunksjoner som bivirkning. Selv om pasienten opplever at bivirkningene er til hinder for behandling med escitalopram, kan det ikke utelukkes at pasienten får god effekt med tolerable bivirkninger av et annet SSRI, som for eksempel sertralin. Deretter vil et antidepressiva fra gruppen SNRI, som for eksempel venlafaksin, være et mulig alternativ. Andre antidepressiva som bupropion, vortioksetin, mirtazapin og moklobemid er kun godkjent for behandling av depresjon, men forventes å ha mindre forekomst av seksuelle bivirkninger enn SSRI.

Svar: Seksuelle dysfunksjoner kan oppstå som bivirkning fra behandling med antidepressiva hos både menn og kvinner, og kan blant annet inkludere redusert libido og orgasmeproblemer. Alvorlighetsgrad er individuelt og kan ha sammenheng med det enkelte antidepressivum og dose. For noen pasienter oppleves det som mindre plagsomt, eller det forsvinner ved fortsatt behandling. For andre pasienter kan det være så alvorlig at det er nødvendig å bytte behandling. Generelt er informasjonen om håndtering av seksuelle bivirkninger ved bruk av antidepressiva fra behandling av depresjon.

Generelt ser det ut til at antidepressiva hvor serotonerg reopptakshemming er dominerende virkningsmekanisme har størst risiko for seksuelle bivirkninger (1). Dette betyr at selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er den gruppen antidepressiva som har størst forekomst av seksuelle dysfunksjoner. SSRI er også den gruppen antidepressiva som er mest undersøkt og mest brukt. Antidepressiva hvor andre virkningsmekanismer er viktig for effekten er ikke, eller i mindre grad, assosiert med disse bivirkningene.

For medikamentell behandling av panikklidelse er det SSRI som er anbefalt, både på grunn av effekt og bivirkningsprofil (2, 3). Ved bivirkninger ved bruk av ett SSRI, kan et annet SSRI forsøkes, men det er få sammenliknende studier å bygge på (1).

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er gruppen antidepressiva som ligner mest på SSRI i virkningsmekanisme, og er generelt anbefalt for både depresjon og angstlidelser ved manglende effekt eller begrensende bivirkninger av SSRI (1). Venlafaksin er et SNRI med flere angstlidelser som godkjent indikasjon, inkludert panikklidelse (4a).

Bupropion er en selektiv noradrenalin- og dopamin-reopptakshemmer (NDRI) som generelt er trukket frem som et antidepressiva som gir lite seksuelle bivirkninger (4b, 5). Vortioksetin har så langt ikke vist tendens for seksuelle bivirkninger, og har en uklar mekanisme som virker på flere systemer inkludert serotonin, noradrenalin, dopamin, histamin, acetylkolin, GABA og glutamatsystemet (4c, 6). Andre antidepressiva som moklobemid, reboksetin og mirtazapin (og muligens mianserin) har lav forekomst av seksuelle bivirkninger. Behandling av angstlidelser er utenfor godkjent indikasjon (off-label) for alle de nevnte legemidlene i dette avsnittet, noe som medfører ekstra ansvar for legen med hensyn til forsvarligheten av behandlingen.

Antidepressiva som legemiddelgruppe er ikke kjent for å ha negativ virkning på kjøreevnen (7). Dersom pasienter likevel skulle få bivirkninger fra antidepressiva som kan utgjøre en trafikkrisiko bør det tas opp med behandlende lege.

Referenser:
  1. RELIS database 2016; spm.nr. 4457, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  2. Roy-Byrne PP, Craske M. Management of panic disorder with or without agoraphobia in adults. Version 13.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. september 2022).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Panikklidelse. https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 24. januar 2022).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Efexor Depot (Sist oppdatert: 2. juni 2022), Wellbutrin Retard (Sist oppdatert: 24. april 2022), c) Brintellix (Sist oppdatert: 9. februar 2023). https://www.legemiddelsok.no/.
  5. RELIS database 2018; spm.nr. 7161, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  6. RELIS database 2021; spm.nr. 14779, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. Forskrift om førerkort m.m. (Førerkortforskriften). www.lovdata.no (Lest: 13. mars 2023).