

Lamotrigin og prevensjon
Fråga: Ungdom i behandling med Strattera (atomoksetin) og Lamictal (lamotrigin) i behov av prevensjonsmiddel. På grunn av alder er ikke spiral naturlig førstevalg. Ved interaksjonssøk kommer det opp interaksjoner mellom lamotrigin og både kombinerte p-piller og rene gestagenpreparater, f.eks. Nexplanon (p-stav). For gestagen nevnes at interaksjonen spiller liten rolle ved høye gestagendoser. Betyr dette at Nexplanon er lavdose mens hormonspiral er høyere dose eller har det med den lokale virkningen å gjøre?
Sammanfattning: Hormonspiral, kobberspiral eller p-stav må betraktes som førstevalg til den aktuelle pasienten uavhengig av lamotriginbehandling. P-sprøyte er et alternativ. Man kan også overveie gestagenpille, men bør da velge et preparat med høyere gestagendose, enn minipillen, f.eks Cerazette, Desirett eller Vinelle.
Svar: Generelt om lav- og høydose gestagenpreparater
Hormonspiral virker lokalt i livmoren og har minimal systemisk påvirkning. Derfor betraktes denne som et lavdosegestagenpreparat. Til lavdosemidler hører også minipillen som inneholder noretisteron 0,35 mg (Conludag). P-stav (Nexplanon) og piller inneholdende desogestrel 75 mikrogram (Cerazette/Desirett/Vinelle) klassifiseres som mellomdoserte gestagenpreparater ifølge Janusinfo og eMetodebok for seksuell helse (1, 2). Til høydosepreparater hører p-sprøyte inneholdende medroksyprogesteron (Depo-Provera) (1, 2).
Prevensjon ved samtidig lamotriginbehandling
Hos kvinner i behandling med lamotrigin anbefales som utgangspunkt ikke kombinerte p-piller, da østrogen kan øke eliminasjonen av lamotrigin med 50 % (3). Denne interaksjonen er nok mest uhensiktsmessig ved indikasjonen epilepsi og samtidig benyttelse av «pillefri uke», da svingningene i serumkonsentrasjonen av lamotrigin potensielt kan føre til terapisvekkelse og/eller økt risiko for bivirkninger (4).
I en artikkel på emnet i Tidsskrift for Den norske legeforening anbefales hormon- eller kobberspiral som førstevalg til kvinner i behandling med lamotrigin. P-sprøyte nevnes som et alternativ. Rene gestagenpreparater (p-stav og minipiller) angis også som alternativer med forbehold for en teoretisk risiko for nedsatt prevensjon og en oppfordring om å reagere på tegn på endringer i menstruasjonssyklus (5).
Denne forsiktighetsregelen ser ut til å stamme fra en farmakokinetisk studie fra 2006 som påviste lavere serumkonsentrasjoner av progesteron ved samtidig behandling med lamotrigin. Effekten på serumkonsentrasjonen i denne studie var dog moderat og den ovulasjonshemmende effekten ble opprettholdt selv med lavere serumkonsentrasjoner (6).
Interaksjonsdatabasen til Statens Legemiddelverk fremhever gestagenpille med desogestrel 75 mikrogram (Cerazette/Desirett/Vinelle), p-stav, hormonspiral og depotinjeksjoner (p-sprøyte) som uproblematiske hormonelle prevensjonsmuligheter til kvinner som får lamotrigin, men fraråder lavdose-minipiller (Conludag), som i utgangspunktet har lavere sikkerhetsmargin og ikke er ovulasjonshemmende (7, 8). Produsenten angir at desogestrel 75 mikrogram (Cerazette/Desirett/Vinelle) har et Pearl Index tilsvarende kombinasjons-p-piller (9).
Grunnen til at interaksjonen dukker opp ved søkning på Nexplanon, som beskrives i henvendelsen, er at denne søkning omfatter progesteroner til systemisk bruk (ATC-kode G03A C). Det spesifiseres dog i teksten at interaksjonen ikke gjelder for Nexplanon. Hormonspiral har en annen ATC-kode (G02B A03 – antikonseptiva, lokale) for hvilken interaksjonen ikke er koblet. I en tidligere RELIS-besvarelse fant man ikke anbefalinger om å unngå kombinasjonen av lamotrigin og etonogestrel (Nexplanon) p-stav (10).
I Veileder i gynekologi 2021 anbefales langtidsvirkende prevensjon (p-stav eller hormonspiral) som førstevalg til alle kvinner i behov av prevensjon (11). Fra årsskiftet 2022/2023 er alle kvinner/jenter under 22 år omfattet av ordningen med bidragsdekning til prevensjonsmidler, og de under 20 år får spiral og p-stav gratis (12).
Referenser:- Riktlinjer för behandling med hormonella preventivmetoder. Region Stockholms läkemedelkommittés expertgrupp för kvinnosjukdomar och förlossning, 2009. https://janusinfo.se/behandling/ (Sist oppdatert: 13. mars 2023).
- Kløkstad, S, Aarbold T og Johansen, M. Prevensjonsmidler. eMetodebok for seksuell helse. https://emetodebok.no/ (Lest: 14. mars 2023).
- Verdens helseorganisasjon (WHO). Medical eligibility criteria for contraceptive use. Fifth edition, 2015.
- Pennell, PB and McElrath, T. Management of epilepsy during preconception, pregnancy, and the postpartum period. Version 39.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. juni 2022).
- Reiter L, Nakken KO. Prevensjon for kvinner som bruker antiepileptika. Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2016; 136: 32-4.
- Sidhu J, Job S et al. The pharmacokinetic and pharmacodynamic consequences of the co-administration of lamotrigine and a combined oral contraceptive in healthy female subjects. Br J Clin Pharmacol. 2006; 61(2): 191-9.
- Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 13. mars 2023).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Conludag. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 03. januar 2019).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cerazette. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. august 2021).
- RELIS database 2022; spm.nr. 15606, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
- Ræder, MB, Johansen, M et al. Prevensjon. Veilederi i gynekologi (2021). https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/prevensjon
- Helfo – for helseaktører. https://www.helfo.no/ Stønad til prevensjonsmidler. (Sist oppdatert: 01. januar 2023).
