Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Transdermalt østrogen ved lav protein S



Fråga: Kvinne født på 1970-tallet. Mor med dyp venetrombose (DVT) i svangerskap, og nå lungeemboli. Selv har ikke pasienten hatt DVT eller embolier, men det er påvist grenselav protein S i 2005. Gikk på Fragmin (dalteparin) i svangerskap.

Pasienten har nå begynt på liten dose Estradot (østradiol) pga. klimakteriske plager og har hatt god effekt. Lege kommer så på at hun har lav protein S og kanskje ikke bør bruke østrogener i det hele tatt.

Legen har forespurt gynekolog som svarer følgende:

"I utgangspunktet har vi gått over til transdermal østrogensubsitusjon i overgangsalder av di det er sagt å ikkje gi tromboserisiko. I kva grad den er absolutt kan eg ikkje svare godt på. Kva med å kontakte RELIS og KUPP for å høyre med dei. Dei har for tida ein kampanje for betre hormonbehandling i menopause. https://relis.no/artikler/nyheter/ny-kupp-kampanje-om-hormoner-i-overgangsalderen-2/"

Svar: Vedlagt en fersk og grundig utredning fra RELIS Nord-Norge som omtaler transdermalt østrogen (1).

Ble ervervet protein s-mangel utelukket tilbake i 2005? Fra Nasjonal Brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi (2):

"Ervervet mangel på protein S sees ved redusert leverfunksjon med syntesesvikt, mangel på vitamin K, warfarinbehandling, akuttfase, graviditet, p-piller eller annen østrogensubstitusjon. Lav protein S kan også i noen tilfeller sees ved polyklonal gammaglobulinøkning (f.eks. etter infeksjoner) og ved forbrukskoagulopati (DIC). Ved mistanke om arvelig mangel/dysfunksjon på protein S skal lave protein S verdier alltid kontrolleres i minst 2 prøver (uten ervervede faktorer tilstede!) før arvelig mangel/dysfunksjon på protein S kan diagnostiseres."

Fra KUPP-brosjyre (3): BRUK AV HORMONER (MHT) VED RISIKOFAKTORER Individuell vurdering Ved anamnese på brystkreft: Vurder lokalbehandling i samråd med gynekolog/onkolog. (NB: Brystkreftpasienter som får aromatasehemmere skal ikke ha lokalt østrogen) Ved økt risiko for brystkreft: Vurder mikronisert progesteron eller dydrogesteron Ved etablert kardiovaskulær og/eller metabolsk sykdom: Vurder med forsiktighet kortvarig bruk av transdermalt østrogen og mikronisert progesteron/dydrogesteron/noretisteron Ved økt risiko for venøs tromboembolisme: Vurder individuelt, velg transdermalt østrogen og mikronisert progesteron/dydrogesteron/noretisteron

Referenser:
  1. RELIS database 2022; spm.nr. 7213, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  2. Nasjonal Brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi (brukerhandboken.no). Besøkt 12. april 2023.
  3. KUPP_brosjyre_MHT_2020-A4innstikk.pdf (relis.no). Besøkt 12. april 2023.