Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Liseksamfetamin og stamming



Fråga: Spørsmål fra lege på BUP. Gutt yngre enn 10 år, ekstremt prematur. Kjent stamming fra tidligere. Diagnostisert med ADHD. Forsøkt Elvanse (lisedeksamfetamin) grunnet lite effekt på metylfenidat. Markant økning av stamming på doseøkning fra 30-40 mg på Elvanse.

Selvfølgelig vanskelig å vite hvorvidt det er andre faktorer i livet rundt pasienten som forårsaker økningen i stamming, men er det i litteraturen noe som tilsier at Elvanse kan forverre allerede eksisterende stamming? (Til tross for dosereduksjon ned til 30 mg har stammingen ikke blitt bedre).

Svar: Svar: Ja det er ikke umulig.

Bakgrunn:

Det er en sammenheng mellom ADHD og disposisjon for stamming. En kilde angir at 15-30% av pasienter med ADHD har tale og språkvansker (1).

Fem legemidler blant de 20 som hyppigst er assosiert med stamming er legemidler for ADHD (1). Paradoksalt kan noen legemidler som induserer stamming brukes i behandling av stamming, noe som tyder på individuelle optimale nivå av transmittere i CNS (1). Det er vanskelig å skille de novo stamming fra tilbakefall gitt retrospektive bivirkningsrapporter med begrensede beskrivelser (1).

En foreslått mekanisme for induksjon/forverring av stamming er at sentralstimulerende (som Elevanse) påvirker homeostase av dopamin og glutamat (1, 2). Behandling er f.eks. å redusere dose eller seponere mistenkt legemiddel, skifte til annen legemiddelgruppe (f.eks. fra sentralstimulerende til atomoksetin), kontinuere legemiddel og avvente bedring, evt. tillegg av legemiddel som skal hjelpe på stamming (2). Det kan bli individuell prøving og feiling siden tiltak mot bivirkningen ikke er studert systematisk, og litteraturen er retrospektiv (1, 2).

Det er viktig å vurdere i samråd med pårørende hvor plaget pasienten er med stamming i forhold til effekt på andre symptomer.

Eksempel er en kasus (3) hvor en gutt som fikk Adderal (racemisk amfetamin) 20 mg x 1 med forverret stamming 2 uker etter behandlingsstart. Etter skifte til 10 mg atomoksetin ble stammingen signifikant redusert, mens andre symptomer knyttet til ADHD forverret seg. En annen kasus (4) viser til gunstig effekt av metylfenidat ved stamming, og andre symptomer, hos en pasient med ADHD som tidligere hadde brukt atomoksetin, noe som peker på at det ikke finnes noen universell tilnærming for alle pasienter.

Referenser:
  1. Ekhart C, van Hunsel F et al. Drug-Induced Stuttering: Occurrence and Possible Pathways. Front. Psychiatry 2021; 12: 692568.
  2. Nikvarz N, Sabouri S. Drug-induced stuttering: A comprehensive literature review. World J Psychiatry 2022; 12(2): 236-263.
  3. Donaher J, Healey EC et al. The effects of ADHD medication changes on a child who stutters. Perspect Fluency Fluency Disord 2009; 19: 95-98.
  4. SheikhBahaei S, Fahran M et al. Improvement of stuttering after administration of methylphenidate - a case report. Personalized Medicine in Psychiatry 2022; 31-32: 100092. https://doi.org/10.1016/j.pmip.2022.100092.