Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Adalimumab og IgA-nefritt



Fråga: Lege hadde i dag kvinne, 53 år som har hatt mangeårig behandling med adalimumab for spondyloartritt. Siden desember 2022 mer og mindre kontinuerlig utbrudd med hudvaskulitt (histologisk verifisert uten å gjøre immunfluoresens), og lette urinavvik som er oppfattet som uttrykk for lavgradig nefritt, klinisk tolket som IgA-nefritt. Lege ser at det er beskrevet noen kasus-rapporter med sammenheng mellom adalimumab og IgA-nefritt. Bør de anse det som såpass sannsynlig at det er sammenheng mellom adalimumab og IgA-nefritten at vi bør bytte ut adalimumab med for eksempel etanercept? Fra en revmatolog.

Svar: Det har vært foreslått at IgA-nefritt (IgAN) ikke er en klasseeffekt av TNF-alfa hemmere, men infliksimab er også rapportert som mistenkt årsak i tillegg til adalimumab (1). Man spekulerer derfor i om bivirkningen kan være en klasseeffekt, med et mulig unntak for etanercept (1). Ved søk i WHOs bivirkningsdatabase fantes det ikke noen rapporter på etanercept og nephritis/immune-mediated nephritis (2). Etanercept har vært assosiert med nefropati, men TNF-alfa hemmere gir generelt sjelden nyresykdom (3). Ved IgA-nefropati er noen forfattere opptatt av en mulig klasseeffekt, og substitusjon mellom TNF-alfa hemmere blir problematisert (4).

Det som gjør dette ekstra vanskelig er at indikasjon for denne gruppene legemidler er autoimmune tilstander som selv er assosiert med risiko for nefropati. Dokumentasjon, som referanselisten nedenfor, er vesentlig kasusbeskrivelser, og det finnes ingen systematisk tilnærming for såpass sjeldne forekomster. Så det blir som regel synsing fra forfatterne. Et illustrerende eksempel er (5) hvor etanercept, og senere adalimumab, ble assosiert med IgA nefropati i en italiensk publikasjon.

Hvor trygt etanercept er for akkurat denne pasienten er vanskelig å svare på. Kan seponering av adalimumab, og kontroll på spondylartritt med ikke-biologiske DMARDs være en mulighet? Som en forsøk på bivirkningsdiagnostikk? Ved direkte overgang til etanercept blir diagnostikk IgA-nefritt som bivirkning eller sykdom vanskelig å skille. Har det vært mulig å måle autoantistoff mot adalimumab og eller ANCA (antineutrophil cytoplasmic autoantibodies) (6).

Referenser:
  1. Mertelj T, Smrekar N et al. IgA Nephropathy in a Patient Treated with Adalimumab. Case Rep Nephrol Dial. 2021 May-Aug; 11(2): 233–240.
  2. VigiLyze (who-umc.org). Besøkt 12. mai 2023.
  3. Ammar A, Mahmood HZ et al. Etanercept-associated Nephropathy. Cureus. 2019 Aug; 11(8): e5419.
  4. Strobel T, Ahmed W et al. IgA Nephropathy in the Setting of Anti-TNF-α Therapy for Inflammatory Bowel Disease. ACG Case Rep J. 2020 Sep; 7(9): e00462.
  5. Adalimumab/etanercept: IgA nephropathy: case report - ProQuest. Besøkt 12. mai 2023.
  6. Yang YZ, Shi SF et al. Clinical features of IgA nephropathy with serum ANCA positivity: a retrospective case–control study. Clin Kidney J. 2015 Oct; 8(5): 482–488.