Frågedatum: 2023-09-29

RELIS database 2023; id.nr. 16365, RELIS Vest

Monitorering av kalium under behandling med spironolakton mot hårtap hos kvinne

Fråga: Lege har planlagt å behandle en kvinnelig pasient med androgenetisk alopesi med spironolakton. Ved effekt er behandlingen planlagt å være livslang. Hvor ofte bør blodprøver monitoreres her?

Sammanfattning: I UpToDate omtales spironolakton som behandlingsalternativ for androgenetisk hårtap hos kvinner, utenfor godkjent indikasjon. Det anbefales monitorering av kalium før oppstart, underveis i behandlingen og etter doseøkning for kvinner over 45 år, pasienter med hjerte- eller nyresykdom, eller som bruker andre legemidler som øker risiko for hyperkalemi. Det er ikke ytterligere spesifisert hvor hyppig målingene bør utføres underveis i behandlingen.

I Nasjonal veileder i endokrinologi omtales spironolakton som behandlingsalternativ for kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS), som også er bruk utenfor godkjent indikasjon, og her anbefales kontroll av natrium, kalium, lever- og nyreprøver 4-6 uker etter oppstart og deretter årlig.

Svar: Bruk av spironolakton mot androgenetisk hårtap er utenfor godkjent indikasjon («off-label»), og oppfølging av denne pasientgruppen er derfor ikke inkludert i preparatomtalen til spironolakton. Her anbefales kontroll av nyrefunksjon og serumelektrolytter grunnet risiko for?hyperkalemi,?hyponatremi?og mulig forbigående økt karbamid (urinstoff, urea), særlig hos eldre og/eller ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Hyppighet av monitorering er bare spesifisert der indikasjonen er kronisk hjertesvikt, hvor det anbefales kontroll av kreatinin og kalium én uke etter behandlingsstart eller økning i dosering, så hver 4. uke i tre måneder, så hver 3 måned i ett år, deretter hver 6. måned (1). Dette er imidlertid en pasientgruppe som kjennetegnes av høy alder, komorbiditet som nyresvikt og samtidig bruk av andre legemidler mot hjertesvikt som øker risiko for hyperkalemi og påvirkning av nyrefunksjon. Anbefalingene er dermed ikke nødvendigvis overførbare til andre pasientgrupper.

I UpToDate omtales spironolakton som et behandlingsalternativ til kvinnelig, androgenetisk hårtap (2). For utdypende informasjon om bivirkninger, inkludert monitorering av kalium, vises det til kapitlet om bruk av spironolakton i behandling av akne, som også er off-label bruk (3). I en studie på underkant av 1000 friske kvinner under 45 år som ble behandlet med spironolakton mot akne ble det ikke sett noen økt risiko for klinisk signifikant hyperkalemi (4). Tilsvarende er sett i flere mindre studier. Forfatterne av artikkelen i UpToDate skriver at de derfor ikke rutinemessig monitorerer kalium hos friske kvinner under 45 år (3). For en annen studie som inkluderte 12 kvinner over 45 år, ble det derimot i denne pasientgruppen funnet en økt forekomst av hyperkalemi etter oppstart av spironolakton (5).

Anbefalingene i UpToDate er i tråd med funnene i ovennevnte studier, der periodisk monitorering av kalium i blodet anbefales for kvinner over 45 år, pasienter med hjerte- eller nyresykdom, eller som bruker andre legemidler som øker risiko for hyperkalemi (2, 3). Måling anbefales før oppstart, underveis i behandlingen («during therapy») og etter doseøkning. Det spesifiseres ikke nærmere hvor hyppig målingene skal utføres underveis i behandlingen.

Til sammenligning foreligger en anbefaling i kapitlet om polycystisk ovariesyndrom (PCOS) i Nasjonal veileder i endokrinologi, der spironolakton er angitt som behandlingsalternativ for kvinner uten barneønske. I veilederen anbefales kontroll av natrium, kalium, lever- og nyreprøver 4-6 uker etter oppstart og deretter årlig (6). I kapittel om hirsutisme og androgenisering i Nasjonal veileder i gynekologi omtales behandling med spironolakton, men uten anbefaling om monitorering av blodprøver (7).

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Spirix. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. februar 2022)
2. McMichael A. Female pattern hair loss (androgenetic alopecia in women): Treatment and prognosis. Version 11.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. desember 2022)
3. Graber, E, Dellavalle RP et al. Acne vulgaris: Management of moderate to severe acne in adolescents and adults. Version 10.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. mai 2022).
4. Plovanich M, Weng QY et al. Low Usefulness of Potassium Monitoring Among Healthy Young Women Taking Spironolactone for Acne. JAMA Dermatol. 2015;151(9):941-4.
5. Thiede RM, Rastogi S et al. Hyperkalemia in women with acne exposed to oral spironolactone: A retrospective study from the RADAR (Research on Adverse Drug Events and Reports) program. Int J Womens Dermatol. 2019;5(3):155-157.
6. Rishaug U, Haave EM et al. Endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). https://metodebok.no/endokrinologi (Sist oppdatert: 6. april 2020)
7. Mellembakken J, Kleggetveit O et al. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi. Hirsutisme og androgenisering. https://legeforeningen.no/ (Lest: 29. september 2023)