Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av traneksamsyre (Cyklokapron) til gravide med vaginalblødning



Fråga: Spørsmålet gjelder bruk av traneksamsyre (Cyklokapron) til gravide med vaginalblødning, for eksempel etter biopsitaking eller ved truende abort. Spørsmålsstiller viser til at de hos ikke-gravide med vaginalblødning ofte bruker å legge inn tampong dynket med traneksamsyre, og ved større blødninger gis traneksamsyre intravenøst. Kan man gjøre dette også hos gravide i 1.-2. trimester? Spørsmål fra sykepleier.

Sammanfattning: Dokumentasjonen som foreligger på bruk av traneksamsyre (Cyklokapron) hos gravide er svært begrenset, og tilgjengelig data stammer i all hovedsak fra eksponering sent i svangerskapet. Selv om det ikke er rapportert om fosterskadelige effekter som direkte kan tilskrives bruken av traneksamsyre, kan en ikke utelukke en eventuell fosterpåvirkning ettersom datagrunnlaget som finnes på risiko ikke er entydig. Teoretisk foreligger det også en økt risiko for trombose hos mor ved bruk av traneksamsyre under graviditet, selv om tilgjengelig data så langt ikke støtter denne teorien.

Basert på det begrensede og ikke-entydige datagrunnlaget, kan det ikke gis noen generelle anbefalinger for hvorvidt gravide med vaginalblødninger, uavhengig av årsak, rutinemessig kan behandles med traneksamsyre, hverken ved bruk av tampong eller ved intravenøs administrering. Ved beslutninger om hvorvidt en skal behandle vaginalblødninger hos gravide kvinner i 1. og 2. trimester med traneksamsyre, bør gynekolog i hvert enkelt tilfelle gjøre en nøye vurdering av nytte- og risikoforholdet.

Svar: Traneksamsyre utøver en antihemoragisk effekt ved å hemme omdannelsen av plasminogen til plasmin, og hemmer dermed fibrinolysen (1, 2). Traneksamsyre passerer placenta, og ifølge preparatomtalen vil konsentrasjonen i navlestrengsblod etter en intravenøs injeksjon være omtrent like høy som i mors blod (1).

Truende abort defineres som påvist graviditet med hjerteaksjon inntil svangerskapsuke 22 med pågående vaginalblødning (3).

Bruk av traneksamsyre under graviditet
RELIS har også tidligere svart på spørsmål om bruk av traneksamsyre under graviditet, hvor det blant annet i 2019 ble vist til at dokumentasjonen som foreligger på slik bruk er svært begrenset, særlig i tidlig graviditet (2). Mest dokumentasjon finnes på bruk sent i svangerskapet, og da gjerne i forbindelse med fødsel for å hindre intrapartum og postpartum blødning (2). For en mer utfyllende beskrivelse av de enkelte studiene som er gjort på bruk av traneksamsyre under graviditet, også i tidlig graviditet, vises det til RELIS-utredningen fra 2019 (2).

I tillegg kan det nevnes at bruk av traneksamsyre hos gravide er omtalt i Veileder i fødselshjelp ved vaginalblødninger hos kvinner med lavtliggende placenta (4). Det er ikke funnet kilder som omtaler bruk av traneksamsyre til gravide med vaginalblødninger etter biopsitaking spesifikt.

Dokumentasjon på sikkerheten ved bruk av traneksamsyre hos gravide
Det er ikke rapportert om fosterskadelige effekter som direkte kan tilskrives mors bruk av traneksamsyre under graviditet, hverken hos dyr eller mennesker (2, 5, 6). Fosterpåvirkning kan imidlertid ikke utelukkes, ettersom den rapporterte risikoen ikke er entydig og dermed fortsatt noe uavklart (1, 6, 7).

Tilfeller av abort, prematur fødsel, lav fødselsvekt og neonatale komplikasjoner er sporadisk beskrevet etter bruk av traneksamsyre under graviditeten, men det er uvisst hvorvidt dette skyldes mors bruk av traneksamsyre eller den bakenforliggende sykdommen hos mor (6, 7). Blødning i svangerskapet er for eksempel blitt assosiert med en noe økt risiko for fosterdød, prematur fødsel og fosterskader (2, 7).

En anerkjent kilde (8) anbefaler at bruk av traneksamsyre under graviditet forbeholdes livstruende situasjoner. Norsk legemiddelhåndbok fraråder bruk av traneksamsyre under graviditet, særlig i siste del av svangerskapet grunnet økt tromboserisiko (9).

Økt risiko for venøs tromboembolisme hos mor
I tillegg til en uavklart risiko for barnet i magen, foreligger det også en teoretisk økning i risikoen for venøs tromboembolisme hos den gravide kvinnen som behandles med traneksamsyre (6). Trombose og lungeemboli hos mor er blitt rapportert i et lite antall eksponerte svangerskap, men data fra kontrollerte epidemiologiske studier har foreløpig ikke gitt støttende bevis for en assosiasjon mellom bruk av traneksamsyre under graviditet og økt risiko for venøs tromboembolisme (6).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cyklokapron. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. august 2023).
  2. RELIS database 2019; spm.nr. 5731, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  3. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi (2021). Spontanabort. https://www.legeforeningen.no/ (Sist oppdatert: mars 2023).
  4. Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp (2020). Invasiv placenta, placenta previa og vasa previa. http://www.legeforeningen.no/ (Sist oppdatert: 16. Februar 2020).
  5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Tranexamic acid. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 03. oktober 2023).
  6. UK Teratology Information Service (UKTIS). Tranexamic acid in pregnancy. https://www.toxbase.org (Publisert: juni 2022).
  7. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Tranexamic acid. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 26. juli 2018).
  8. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.:. 240.
  9. Norsk legemiddelhåndbok. Traneksamsyre. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 05. september 2022).