Frågedatum: 2023-12-12

RELIS database 2023; id.nr. 16552, RELIS Vest

Sentralstimulerende mot ADHD etter gjennomgått psykose

Fråga: Spørsmål fra DPS-lege som følger opp en mann i 20-årene med tidligere gjennomgått akutt forbigående og innleggelseskrevende psykose og som har ADHD. Pasienten har tidligere brukt metylfenidat (Ritalin), før skifte til lisdeksamfetamin (Aduvanz). På grunn av bivirkninger av ADHD-medisinen så autoseponerte pasienten ADHD-medisin sin. Flere måneder etterpå fikk pasienten en manisk episode og en episode med paranoide symptomer/psykosesymptomer. Begge episodene ble behandlet med antipsykotika og pasienten oppnådde raskt remisjon. Pasienten plages nå primært av sine ADHD-symptomene og ønsker reoppstart av metylfenidat. Kan pasienten startes opp med sentralstimulerende etter gjennomgått psykose?

Sammanfattning: Generelt så anbefales det at underliggende komorbiditeter behandles før man behandler ADHD, men dette står ikke til hinder for individuelle tilpasninger etter vurdering av den enkelte pasient. Metylfenidat er trukket frem i litteraturen som et sentralstimulerende legemiddel som har lav risiko for utvikling av psykose både hos de med/uten tidligere gjennomgått psykose. Uavhengig av legemiddelvalg for behandling av ADHD bør pasienten monitoreres. Ved tegn på psykotiske symptomer eller andre alvorlige bivirkninger bør legemiddelet seponeres.

Svar: Opp mot 80% av voksne med ADHD kan ha minst én annen psykiatrisk diagnose i løpet av livet, som for eksempel angst, stemningslidelser, personlighetsforstyrrelser og rusmisbruk (1, 2). Generelt så anbefales det at underliggende komorbiditeter behandles før man behandler ADHD (2-4), men dette er ikke til hindrer for individuelle vurderinger hos den enkelte pasient (4).

Sentralstimulerende legemidler kan øke risikoen for debut av psykoser og mani (2, 3). Likevel er det sjeldent at voksne som behandles med sentralstimulerende legemidler utvikler psykose (3). Risikoen for utvikling av psykose er sett å øke hos de som har komorbide psykiatriske lidelser, men det er spesielt rapportert hos individer som misbruker eller tar store mengder sentralstimulerende (3).

Det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice trekker frem to studier som har sett på om det er en assosiasjon ved bruk av sentralstimulerende legemidler og psykose hos ungdom og unge voksne (2). Den ene studien, en registerstudie som inkluderte 221 846 pasienter i alderen 13 til 25 år, fant at det er en høyere risiko for psykose hos de som får et amfetamin sammenlignet med metylfenidat (5). Den andre studien, en kohort studie med pasienter i alderen 12-30 år, fant ikke at metylfenidat økte risikoen for psykotiske hendelser. Det var heller ikke sett at metylfenidat økte denne risikoen hos pasienter med tidligere gjennomgått psykose (6). Det er likevel vanskelig å generalisere forventinger til psykiske bivirkninger mellom ulike sentralstimulerende legemidler, ettersom det antas at de sentralstimulerende legemidlene skal virke på samme måte ved ADHD og at det følgelig ikke er teoretisk grunnlag for å anta at det skal være vesentlig forskjell i effekt eller bivirkningsprofil mellom dem (7).

Hos pasienter med bipolar lidelse så er det mulig at behandling med sentralstimulerende legemidler kan fremskynde en blandet (symptomer på både mani og depresjon) eller manisk episode (3). Det er derfor anbefalt å vurdere risiko for bipolar lidelse før oppstart med sentralstimulerende, og at man behandler og stabiliserer den bipolare lidelsen med stemningsstabiliserende legemidler før oppstart med ADHD-medisiner (3). I en retrospektiv analyse, av data fra Sveriges nasjonale helseregister, ble det sett at voksne som ikke brukte stemningsstabiliserende legemidler mot sin bipolare lidelse, hadde økt risiko for utvikling av mani etter oppstart med metylfenidat. Det ble ikke sett at den risikoen økte hos voksne som allerede var stabilisert med stemningsstabiliserende før oppstart av metylfenidat (8).

1. Norsk elektronisk legehåndbok. ADHD- Hyperkinetiske forstyrrelser hos voksne. https://legehandboka.no/ (Sist revidert: 23. mars 2023).
2. Attention deficit hyperactivity disorder in adults. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. januar 2023).
3. Brent D, Bukstein O et al. Attention deficit hyperactivity disorder in adults: Treatment overview. Version 22.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. august 2023).
4. Kooij JJ, Bijlenga D et al. Updated European consensus statement on diagnosis and treatment of adult ADHD. 2019; 56: 14-34. https://doi.org/10.1016/j.eurpsy.2018.11.001.
5. Morgan LV, Ongur D et al. Psychosis with metylphenidate or amphetamine in patients with ADHD. N Engl Med 2019; 380(12): 1128-1138. https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMoa1813751
6. Hollis C, Chen Q et al. Methylphenidate and risk of psychosis in adolescents and young adults: a population- based cohort study. Lancet Psychiatry 2019; 6: 651-658. https://doi.org/10.1016/S2215-0366(19)30189-0
7. Roland PDH, Steen IL et al. Høye doser sentralstimulerende legemidler ved ADHD. Nor Farmaceut Tidsskr 2021; 129(5): 15-6.
8. Viktorin A, Rydén E et al. The risk of treatment-emergent mania with metylphenidate in bipolar disorder. Am J Psychiatry 2017; 174(4): 341-348. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2016.16040467