Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Menopausal hormonterapi og kreftrisiko (transdermal vs. peroral)



Fråga: Spørsmål fra farmasøyt om hvilken av østradiol/noretisteron (Activelle) tablett 1/0,5 mg og østradiol/noretisteron (Estalis) depotplaster 50 mikrogram/24 t 250 mikrogram/24 t som har størst risiko for kreft.

Svar: Estalis depotplastre frigir 250 mikrogram noretisteron og 50 mikrogram østradiol (17-beta-østradiol) per døgn (1a). Activelle inneholder tilsvarende 1 mg østradiol (17-beta-østradiol) og 0,5 mg noretisteronacetat per tablett (1b). På grunn av stor første-passasje metabolisme er biotilgjengeligheten lav ved peroral østrogenbehandling (1b, 2). Peroral behandling krever derfor generelt høyere doser, sammenlignet med transdermal behandling. I et amerikansk klinisk oppslagsverk angis 50 ug østradiol transdermalt og 1 mg østradiol 17beta-østradiol peroralt for å være ekvivalente doser (2, 3).

I Norsk veileder i gynekologi omtales risiko for brystkreft ved bruk av menopausal hormonterapi, men uten at det differensieres på bakgrunn av administrasjonsvei (peroral vs transdermal administrasjon) (4). Heller ikke oppslagsverket UpToDate skriver noe om dette (5). Vi har imidlertid funnet en nyere oversiktsartikkel som undersøkte effekter ved bruk av peroral versus transdermal østrogenbehandling. Det ble i denne studien ikke funnet forskjell i kreftrisiko (6). I artikkelen oppgis det at flere av studiene som ble inkludert hadde en uavklart eller høy risiko for bias.

Generelt anses transdermale østrogenpreparater som fordelaktig til behandling av klimakterielle symptomer, spesielt ved økt kardiovaskulær risiko, galleblæresykdom, hypertriglyseridemi, leversykdom og økt risiko for trombose (2, 5). Transdermal behandling er ikke forbundet med økt risiko for dyp venetrombose (DVT) og anbefales derfor ved økt risiko for DVT, som ved røyking eller fedme (2, 5). Også hos pasienter med migrene som har behov for hormonterapi er i utgangspunktet transdermal behandling anbefalt (2, 5).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC). a) Estalis. (Sist oppdatert: 10. mars 2022). b) Activelle. (Sist oppdatert: 21. august 2023). www.legemiddelsok.no/
  2. RELIS database 2022; spm.nr. 15818, RELIS Vest
  3. Martin KA, Barbieri. Treatment of menopausal symptoms with hormone therapy. Version 56.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert 20. november 2023).
  4. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi (2021). Overgangsalder (menopause). http://www.legeforeningen.no/ (Publisert: 26. mars 2021).
  5. Martin KA, Barbieri RL. Menopausal hormone therapy: Benefits and risks. Version 42.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. mai 2022).
  6. Goldštajn MŠ et al. Effects of transdermal versus oral hormone replacement therapy in postmenopause: a systematic review. Arch Gynecol Obstet. 2023 Jun;307(6):1727-1745.