Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kan langvarig behandling med kloramfenikol disponere for infeksjon med Clostridium difficile?



Fråga: Pasient i 80-årene innlagt med infeksjon med Clostridium difficile (C. difficile). Ingen åpenbare disponerende faktorer for dette ut over langvarig behandling med kloramfenikol øyedråper og salve i vekslende doseringer i over et års tid. Får kloramfenikol forskrevet av øyelege på grunn av nevrotrofisk ulcus. Kan dette være en sannsynlig assosiasjon?

Sammanfattning: Basert på ovenstående vil vi råde til å melde C. difficile som mulig bivirkning til langtidsbehandling med kloramfenikol via melde.no. Ved melding av bivirkning vil melder få skriftlig tilbakemelding, med årsaksvurdering, kommentarer og referanser.

Svar: Det råder forskjellige meninger om topikal kloramfenikol opptas systemisk i klinisk signifikant utstrekning. Preparatomtalen (SPC) skriver at en liten mengde av legemidlet vil opptas systemisk uten å nærmere kvantifisere dette (1). Blant bivirkningene listet finner vi aplastisk anemi og agranulocytose som sjeldne bivirkninger, noe som kan indikere at topikal kloramfenikol går over i systemisk absorpsjon i klinisk signifikant utstrekning hos noen. Vi vet likevel ikke om disse bivirkningene er sett hos nyfødte, premature barn eller voksne mennesker, hvilket har ganske mye å si for fortolkningen.

Ved søk i PubMed finner vi ingen nyere studier på emnet oftalmisk kloramfenikol og systemisk opptak, og mange av de eldre er ikke tilgjengelige i fulltekst.

Farmakologisk vet vi at topikalt administrerte legemidler kan tas opp i tårekanalene og ferdes til nese/svelg og svelges (1). Vi vet også at legemiddelopptak øker ved skadde barrierer, som ved sår eller betennelse. Man kan derfor forestille seg at akkurat denne pasienten, med langvarig behandling, eksponeres for noe peroral kloramfenikol og noe opptak via øyet. Vi kan likevel ikke vite om dette gir klinisk signifikant systemisk påvirkning.

Selv om vi ikke kan avgjøre om den aktuelle pasientens medisinering har medført klinisk relevant systemisk eksponering, kan man forestille seg at langtidsbehandling over tid lokalt kan påvirke tarmfloraen ved kronisk svelging av små mengder kloramfenikol, som igjen kan disponere for C. difficile.

En indisk oversiktsartikkel fra 2009 lister kloramfenikol som mindre vanlig årsak til C. difficile, men nevner ikke administrasjonsform og henviser ikke til annen litteratur (2).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Kloramfenikol Santen. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. november 2020).
  2. 2Vaishnavi C. Established and potential risk factors for clostridum difficile infection. Indian J Med Microbiol. 2009; 27(4): 289-300.