Frågedatum: 2024-02-27

RELIS database 2024; id.nr. 16707, RELIS Vest

Medroksyprogesteron (Provera) og spørsmål om bivirkninger, brystkreftrisiko og amming

Fråga: En kvinne i 40-årene er blitt anbefalt behandling med medroksyprogesteron (Provera) tabletter i fire måneder for dysfunksjonelle blødninger. Samtlige bivirkninger av Provera er i Felleskatalogen listet med «ukjent frekvens», hvor kan man finne oversikt over de vanligste bivirkningene? Kan slik behandling øke risikoen for brystkreft? Kan Provera brukes samtidig som kvinnen ammer? Spørsmål fra lege.

Svar: Frekvensangivelse av bivirkninger
Frekvens av bivirkninger er kun angitt for bivirkninger som er avdekket under kliniske studier hvor man har oversikt over hele studiepopulasjonen. Bivirkninger som derimot er avdekket via spontanrapporteringer etter at et legemiddel har fått markedsføringstillatelse, kan ikke frekvensberegnes, og vil derfor føres opp med «ukjent frekvens» i preparatomtalene.

I dette tilfellet er samtlige bivirkninger av Provera listet opp med «ukjent frekvens» i den norske preparatomtalen, men både den svenske og danske preparatomtalen av Provera har frekvensangivelser, og kan eventuelt brukes for en oversikt (1-3). Bakgrunnen for frekvensangivelsene i den svenske preparatomtalen er ikke spesifisert, men i bivirkningsavsnittet vises det innledningsvis til kunnskap om langtidsbehandling med gestagener generelt, som kan tenkes å ligge til grunn (2). Frekvensangivelsen i den danske preparatomtalen til Provera er basert på data fra bruk av depotinjeksjon med medroksyprogesteron (DMPA) (3).

Brystkreftrisiko ved bruk av medroksyprogesteron
Vi har ikke funnet litteratur som spesifikt omtaler brystkreftrisiko ved bruk av oral medroksyprogesteron alene, og preparatomtalen viser kun til studier på brystkreftrisiko når medrokysprogesteron er brukt sammen med østrogen i kontinuerlig regime som menopausal hormonterapi (MHT) (1, 4). Med tanke på indikasjon og bruksperiode for medrokysprogesteron i dette tilfellet, synes denne informasjonen å være lite relevant. Studier som har undersøkt brystkreftrisiko for perorale prevensjonsmidler som kun inneholder gestagen, har generelt vist varierende resultater (5).

Det finnes noe litteratur på brystkreftrisiko ved bruk av DMPA, hvor de fleste kvinnene var i premenopausal og fertil alder. Det er ikke mulig å vurdere om denne litteraturen er overførbar til oral bruk av medroksyprogesteron. En systematisk litteraturgjennomgang konkluderte i 2023 med at den begrensede evidensen som finnes ikke har vist at DMPA øker den totale risikoen for brystkreft, men at forekomsten av brystkreft muligens er noe økt hos kvinner som bruker eller som nylig har brukt DMPA, spesielt hos kvinner under 35 år (5). Noen av studiene som hadde funnet forhøyet risiko hos nåværende brukere, spesifiserte imidlertid at dette kun var synlig hos kvinner som hadde brukt DMPA i mer enn 12 måneder. Risikoen ble redusert etter seponering (5).

Sex og samfunn skriver i sin e-metodebok at den økte risikoen sannsynligvis er så liten at man ikke fraråder bruk av DMPA (Depo-Provera) til kvinner med økt arvelig risiko for brystkreft (6).

Medroksyprogesteron og amming
Det er lite erfaring med bruk av medroksyprogesteron tabletter under amming, men noe erfaring og dokumentasjon finnes for bruk av DMPA (7-10). Basert på dokumentasjonen som finnes for slik bruk, ser det ut til at virkestoffet passerer over i morsmelk i liten grad, og at risikoen for skadelige effekter på det diende barnet er liten (7-10). Det er ikke observert bivirkninger hos diebarn der mor har brukt medroksyprogesteron (10).

Norsk legemiddelhåndbok angir at DMPA kan brukes under amming (11). Bruk av oral medroksyprogesteron i de doser som er aktuelt i dette tilfellet, er ikke omtalt.

Basert på ovenstående, vurderer vi den skisserte bruken av Provera til å være forenlig med amming, da det er lite sannsynlig at peroral medrokysprogesteron vil gå over i morsmelken i mengder som vil kunne påvirke barnet.

OPPSUMMERING
Det er funnet lite litteratur som omhandler sikkerhet ved bruk av oral medroksyprogesteron alene, både hva gjelder brystkreftrisiko og sikkerhet ved amming. Dokumentasjonen som finnes, er i all hovedsak basert på bruk av depotinjeksjoner med medroksyprogesteron (DMPA). Begrenset dokumentasjon for slik bruk tyder på at en eventuell økning i brystkreftrisiko sannsynligvis er liten og reduseres etter seponering. Ved amming tyder dokumentasjon som finnes på DMPA, at virkestoffet går over i morsmelk i liten grad og at risikoen for skadelige effekter på diebarnet er liten.

1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Provera. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. januar 2014).
2. Läkemedelsverket. Preparatomtale (SPC) Provera. https://lakemedelsverket.se/ (Sist endret: 25. mai 2023).
3. Lægemiddelstyrelsen. Preparatomtale (SPC) Provera. http://www.produktresume.dk/ (Sist endret: 23. september 2019).
4. Chen WY. Menopausal hormone therapy and the risk of breast cancer. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. november 2023)
5. Zürcher A, Knabben L et al. Depot medroxyprogesterone acetate and breast cancer: a systematic review. Arch Gynecol Obstet 2023.
6. Sex og samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Gestagenpreparater. http://emetodebok.no/ (Lest: 21. februar 2024).
7. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Medroxyprogesterone. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 21. februar 2024).
8. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Medroxiprogesteron. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 21. februar 2024).
9. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Medroxyprogesterone. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 15. november 2021).
10. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers milk 2023; 20th ed.:411.
11. Norsk legemiddelhåndbok. Amming og legemidler. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).