Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mirabegron og urinretensjon



Fråga: En eldre kvinnelig pasient i 80-årene med uspesifisert Alzheimers sliter med hyppige toalettbesøk (5-6 besøk i timen ila dagen, mindre på natten) det siste året etter hoftebrudd. Det ble ordinert Betmiga (mirabegron) 50 mg med god effekt i to uker før frekvensen gjenoppstod. Pas har stått på Betmiga i 1 år.

De siste 2 månedene er frekvensen senket til 1-2 besøk i timen gjennom miljøtiltak som å stenge toalettet i fellesstuen. Journal og observasjon viser til at pas ofte ikke urinerer når hun er på toalettet. Pas gir selv utrykk for at hun får resultat. Ved blærescan etter pas hadde resultat på toalett var det 270 ml resturin. Kateterisering anbefales ikke av legen pga. fare for UVI.

Pasient går også på kvetapin 25mg og Sobril (oksazepam) 10 mg, begge for uro. Kan Betmiga være årsaken til urinretensjon? Hva alternativ fins det for pas mot hyppig toalettbesøk når Betmiga ikke fungerer? Kan kvetapin og/eller oksazepam forverre urinretensjon? Fra en sykehjemslege.

Svar: Normal blærekapasitet hos en voksen person er rundt 400 ml, og det er først når dette volumet overstiges at muskulaturen i blæreveggen kan få et overstrekk og dermed skades. Resturin skal vanligvis ikke finnes, men inntil 100 ml kan være normalt (1). Denne pasienten har resturin på 270 ml etter toalettbesøk slik det beskrives.

Betmiga (mirabegron) gir bedre urinlagringsfunksjon (2), og større volum i blære før behov for urinering med mindre tømmingsfrekvens. Det synes ikke som at legemiddelet påvirker kontraktilitet i urinblæren, tømmeprosessen og cystometri (2).

Produktomtalen nevner urinretensjon som en sjelden bivirkning av Betmiga (mirabegron) (2). Men den viser til: «Pasienter med blæreobstruksjon (BOO) og pasienter som tar antimuskariner mot overaktiv blæresyndrom (OAB): Hos pasienter som tar mirabegron er det etter markedsføring rapportert om urinretensjon hos pasienter med BOO og hos pasienter som tar antimuskariner som behandling mot OAB. En kontrollert klinisk sikkerhetsstudie av pasienter med BOO viste ingen økt urinretensjon hos pasienter behandlet med mirabegron, men mirabegron bør likevel administreres med forsiktighet ved klinisk signifikant BOO. Mirabegron bør også administreres med forsiktighet til pasienter som tar antimuskariner som behandling mot OAB.»

Tømming av urinblæren styres av kolinerg aktivitet, og acetylkolinesterasehemmere kan gi hyppig vannlatning (3). Hvis pasienten bruker legemidler for demens, eller andre legemidler som påvirker kolinerg aktivitet, bør bivirkninger av disse utelukkes. Grunnsykdommen (Alzheimer) kan påvirke vannlatningssenteret i hjernen, og/eller pasienter med demens kan på grunn av kognitiv svikt utvikle vannlatingsproblemer eller atferdsendringer fordi evne til å tolke signaler fra urinveier forringes (4). Mange pasienter med demens utvikler overaktiv blære (5).

Antikolinerg belastning gi urinretensjon. Kvetiapin regnes for å ha variabel, men moderat antikolinerg aktivitet i en kilde (6). Benzodiazepiner er i mindre grad assosiert med urologiske bivirkninger (7), og produktomtalen til Sobril (oksazapam) nevner ikke bivirkninger i nyre/urinveier (8). Allikevel bør man være observant på redusert toleranse (og bivirkninger) av psykotrope legemidler hos pasienter med nevrodegenerativ lidelse.

Oppsummert kan grunnsykdom og/eller pasientens legemidler forklare det aktuelle. Gitt pasientens grunnsykdom er det vanskelig å avgjøre direkte årsak til det aktuelle. Steg 3 og 4 i vedlagt artikkel (kilde 5) er vel neppe aktuelt for denne pasienten.

Bruker denne pasienten andre legemidler (somatikk/demens) enn beskrevet? Hvor godt blir urinering objektivt målt ved toalettbesøk hos denne pasienten?

Referenser:
  1. Legevaktsboken. Måling av resturin. https://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/urinveier_og_nyrer/urinundersoekelse/maaling_av_resturin. Besøkt 13. februar 2024.
  2. SPC. Utvidet produktomtale. Betmiga. https://www.ema.europa.eu/no/documents/product-information/betmiga-epar-product-information_no.pdf. Besøkt 13. februar 2024.
  3. Veileder for tilsyn med fastlegers utredning av demens og oppfølging av pasienter med demens. Veileder for tilsyn med fastlegers utredning av demens og oppfølging av pasienter med demens. Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010. (helsetilsynet.no). Besøkt 13. februar 2024.
  4. Bartolone SN, Sharma P et al. Urinary Incontinence and Alzheimer’s Disease: Insights From Patients and Preclinical Models. Front Aging Neurosci. 2021; 13: 777819.
  5. Hutchinson A, Nesbitt A et al. Overactive bladder syndrome: Management and treatment options. Australian Journal of General Practice 2020; 49(9): 593-598.
  6. Nilsen T, Raknes G. Kan antikolinerg belastning være en risikofaktor for urinveisinfeksjon? Nor Farmaceut Tidsskr 2023; 9: 26-7. Kan antikolinerg belastning være en risikofaktor for urinveisinfeksjon? - RELIS
  7. Winkler D, Grohmann R et al. Urological adverse drug reactions of psychotropic medication in psychiatric in patients – A drug surveillance report from German-speaking countries. Journal of Psychiatric Research 2021; 144: 412–420.
  8. Produktomtale. Sobril. https://www.felleskatalogen.no/medisin/sobril-pfizer-563995. Besøkt 13. februar 2024.