Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


ADHD-medisin ved EKG-forandringer



Fråga: Min pasient er en ung kvinne i 20-årene som har fått diagnosen ADHD, og som sterkt ønsker å starte på medisiner. Hun har vært til kardiologisk undersøkelse pga EKG forandringer og anamnestske opplysninger om mulige arytmiepisoder. Bestefar døde i slutten av 50-årene pga hjertestans. Kardiolog skriver at pasienten har i hvile EKG forandringer som passer med preeksitasjon i form av kort PQ-tid og deltabølge. Ved ekko normale dimensjoner og helt normal funksjon, men ses en mild mitralinsuffisiens uten større strukturelle feil i klaffen som forklaring på dette. Pasienten ble utstyrt med EKG-sensor for å kunne ta opp EKG-striper under anfall med hamrende hjerte/hjertebank men hun har ikke hatt slike anfall etterpå. Kardiolog kan ikke utelukke at det likevel kan være en primær arytmi i dette. Kardiolog sier at litteraturen ikke sier at et preeksitert EKG og mulig aksessorisk ledningsbane er en kontraindikasjon til medikamentell behandling av ADHD. Kardiolog anbefaler det medikamentet som evt har vist seg å ha lavest grad av kardiale effekter. Har RELIS noen erfaringer/ tanker om dette-hvilket medikament dere anbefaler å prøve ut? Kardiolog har forøvrig anbefalt kontroll EKG sammen med puls og blodtrykk ved hver doseøkning, ellers ved behov samt pausere behandling dersom arytmi-symptomer. Normalt BT/ puls her på kontoret. Fra en psykiater ved DPS.

Svar: Sentralstimulerende (metylfenidat og amfetaminer) er de meste effektive legemidlene for ADHD, men er de som i teorien er mest arytmogene ut fra direkte og indirekte sympatomimetiske virkninger (1). De gir rask effekt på ADHD-symptomer, og bivirkninger reverseres raskt når legemidlene seponeres. Kilde 1 viser til følgende i forhold til EKG (se også vedlagt tabell 1):

"However, none of the ADHD medications commonly used in practice bring about any apparent ECG changes (Vetter et al., 2008) besides the faster heart rate as per the scientific statement from the American Heart Association Council on Cardiovascular Disease in the Young Congenital Cardiac Defects Committee (Vetter et al., 2008). It should be noted that this conclusion was based on small clinical trials in stimulants (Dittmann et al., 2001; Findling et al., 2001), atomoxetine (Michelson et al., 2003; Wernicke et al., 2003), clonidine (Hazell and Stuart, 2003), or guanfacine (Hunt et al.,1995). Thus, the value of repeating the ECG for predicting who might develop an arrythmia or who is at risk of SCD is limited."

RELIS har tidligere diskutert supraventikulær takykardi, og pasienter med WPW-syndrom i forhold til ADHD-legemidler (2-4). Når det gjelder forskjeller mellom de ulike ADHD-legemidlene og arytmogene effekter er det mangel på gode sammenlignende studier. Guanfacin er i teorien minst arytmogent (1), men muligens mindre effektivt enn sentralstimulerende. Atomoksetin kommer rent teoretisk i en mellomstilling arytmogent (2), er mindre effektivt enn sentralstimulerende, og må brukes i flere uker før effekt på symptomer ved ADHD.

En oversiktsartikkel som inkluderer 19 observasjonelle studier med mer enn 3, 9 million barn, ungdom og voksne finner ikke noen statistisk sammenheng mellom ADHD-medisin og alle typer kardiovaskulære hendelser (5). Mangel på statistisk signifikans kan skyldes relativt heterogene funn i de inngående studiene.

Gitt tett samhandling med kardiolog kan det overstående brukes til å prøve ut ADHD-medisin. Pasienten har vel ennå ingen klar definert hjertesykdom, og ubehandlet ADHD kan også være uheldig.

Referenser:
  1. Topriceanu CC, Moon JC et al. The use of attention-deficit hyperactivity disorder medications in cardiac disease. Front. Neurosci. 2022; 16:1020961.
  2. RELIS database 2023; spm.nr. 16512, RELIS Vest. https://relis.no/sporsmal_og_svar/?id=3-16512. Besøkt 28. februar 2024.
  3. RELIS database 2022; spm.nr. 15555, RELIS Vest. https://relis.no/sporsmal_og_svar/?id=3-15555. Besøkt 28. februar 2024.
  4. RELIS database 2021; spm.nr. 15145, RELIS Vest. https://relis.no/sporsmal_og_svar/?id=3-15145. Besøkt 28. februar 2024.
  5. Zhang L, Yao H et al. Risk of Cardiovascular Diseases Associated With Medications Used in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder A Systematic Review and Meta-analysis JAMA Netw Open. 2022; 5(11): e2243597.