Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av depotpreparat til pasient som bruker amisulprid



Fråga: Spørsmål om pasient som behandles med amisulprid (Solian) med god antipsykotisk effekt. Det er mistanke om varierende etterlevelse, og derfor ønske om å gå over til en depotinjeksjon. Hvilke antipsykotika, som finnes som depotinjeksjon, har en reseptorprofil som ligner mest på amisulprid? Spørsmål fra psykiater.

Svar:

  • Amisulprid bindes selektivt med stor affinitet til dopamin D2- og D3-reseptorer, og har i henhold til preparatomtalen ingen affinitet for D1, D4 - og D5-reseptorer, serotonerge, alfa-adrenerge, histamin H1- og kolinerge reseptorer eller sigmareseptorer.
  • Vi har ikke funnet andre antipsykotika som har helt tilsvarende reseptorbindingsprofil som amisulprid.
  • Valg av depotantipsykotikum bør derfor baseres på kliniske vurderinger, både med hensyn til pasientens symptombilde, behandlingshistorikk, legemidlets bivirkningsprofil og eventuell komorbiditet.
  • Generelt bør peroral formulering være utprøvd før oppstart med depotinjeksjon for å sikre toleranse for legemidlet.

    • BAKGRUNN
    Amisulprid bindes selektivt med stor affinitet til dopamin D2- og D3-reseptorer (1). Amisulprid har, i henhold til preparatomtalen, ingen affinitet for D1, D4 - og D5-reseptorer, serotonerge, alfa-adrenerge, histamin H1- og kolinerge reseptorer eller sigmareseptorer (1), i motsetning til klassiske og atypiske antipsykotika (2).

    Så vidt vi kan se, finnes det ingen andre antipsykotika som har helt tilsvarende reseptorbindingsprofil som amisulprid. De antipsykotika som er tilgjengelig som depotinjeksjoner, binder til flere andre reseptorer enn amisulprid (2, 3). Valg av depotantipsykotikum bør derfor baseres på kliniske vurderinger, både med hensyn til pasientens symptombilde, behandlingshistorikk, legemidlets bivirkningsprofil og eventuell komorbiditet .

    Generelt om valg av antipsykotika
    Ifølge UpToDate foreslås generelt et andregenereasjons antipsykotikum i de fleste tilfeller ved psykose (4). Valg av legemiddel er videre ofte basert på komorbiditeter, symptomer og bivirkninger. UpToDate trekker aripiprazol og risperidon frem som gode alternativer på bakgrunn av en relativt fordelaktig bivirkningsprofil, men andre antipsykotikum, inkludert første generasjons antipsykotika, kan være aktuelle avhengig av pasientens karakteristika (4).

    Vi viser ellers til en metaanalyse og oversiktsartikkel av Huhn og medarbeidere hvor de blant annet sammenligner effekt og bivirkningsprofil/tolerabilitet av ulike antipsykotika (5). Forfatterne av artikkelen konkluderer med at ulike antipsykotika i større grad skiller seg fra hverandre med hensyn til bivirkningsprofil enn effekt (5).

    Valg av depotantipsykotika bør ta utgangspunkt i pasientens behandlingshistorikk. Vanligvis startes pasienter opp på en depotformulering av samme legemiddel som har vært brukt peroralt (6). I enkelte tilfeller vil det likevel være naturlig å velge et annet legemiddel ved overgang til depotformulering, som for eksempel at det ikke finnes et depotpreparat som tilsvarer peroral behandling, eller med hensyn til komorbiditet eller bivirkningsprofil. Depotpreparater forventes å ha stort sett samme kliniske effekt og bivirkninger som tilsvarende perorale preparater. Det foreligger ikke evidens som indikerer at et depotantipsykotikum er overlegent et annet med hensyn til effekt (6).

    Generelt om oppstart av depotinjeksjoner
    Antipsykotika i depotformuleringer kan være tilstede i kroppen i månedsvis etter seponering. Generelt sett skal depotbehandling med antipsykotika startes opp etter at den perorale formuleringen er utprøvd (7). Det skyldes at de perorale formuleringene har kortere halveringstid enn depotinjeksjonene og gir raskere oppnåelse av likevekt. Dette gir mulighet for å etablere toleranse og finne ønsket måldose, samt utelukke hypersensitivitetsreaksjoner. I tillegg gir det mulighet for å justere dose eller seponere legemiddelet raskere dersom bivirkninger oppstår sammenlignet med depotinjeksjonene (7).

    Optimalt bytteregime bør vurderes individuelt basert på årsak til bytte, for eksempel etterlevelse, manglende effekt eller bivirkninger, og sykdommens alvorlighetsgrad.

    For bytte av amisulprid til annen peroral behandling kan denne siden være nyttig: https://www.psychiatrienet.nl/switchtabel/show?id=SwitchAntipsychotics (8).

    Paliperidon
    Ettersom paliperidon nevnes som alternativ av spørsmålsstiller, inkluderer vi også ved litt informasjon om dette legemidlet konkret.

    Paliperidon er aktiv metabolitt av risperidon. Paliperidon binder sterkt til serotonerge 5-HT2- og dopaminerge D2-reseptorer. Det blokkerer også alfa1-adrenerge reseptorer, og i litt mindre grad H1-histaminerge og alfa2-adrenerge reseptorer (9). Halveringstiden til Xeplion, paliperidon injeksjonspreparat, er på 25 til 49 dager (9).

    Som tidligere nevnt, skal peroral formulering testes før oppstart av depotinjeksjoner. Paliperidon tabletter er ikke markedsført i Norge. Ettersom paliperidon er en aktiv metabolitt av risperidon, kan risperidon tabletter brukes som peroral behandling i overgangsfasen ved oppstart av paliperidon depotformulering (10).

    Videre bytte fra peroral risperidon/paliperidon til paliperidon depotinjeksjon kan gjennomføres i henhold til anbefalt overgangsregime beskrevet i preparatomtalen til Xeplion: stoppe oral risperidon/paliperidon, etterfulgt av to bolusdoser med paliperidon depotinjeksjon med én ukes mellomrom, og tredje dose én måned senere (9).

    Referenser:
    1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Solian. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. august 2022).
    2. Electronic medicines compendium (EMC). Preparatomtale (SmPC) Amisulpride. https://www.medicines.org.uk/emc (Sist oppdatert 31. mai 2024).
    3. Siafis S, Tzachanis D, et al. Antipsychotic Drugs: From Receptor-binding Profiles to Metabolic Side Effects. Curr Neuropharmacol. 2018;16(8):1210-1223.
    4. Marder S. Psychosis in adults: Initial management. Version 13.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. juni 2024).
    5. Huhn M, Nikolakopoulou A et al. Comparative efficacy and tolerability of 32 oral antipsychotics for the acute treatment of adults with multi-episode schizophrenia: a systematic review and network meta-analysis. Lancet 2019 Sep 14;394(10202):939-951.
    6. Lauriello J, Campbell AR. Schizophrenia in adults: Pharmacotherapy with long-acting injectable antipsychotic medication Version 42.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. januar 2024).
    7. RELIS database 2024; spm.nr. 16678, RELIS Vest. (www.relis.no)
    8. Psychiatrynet. Switching Antipsychotics. https://wiki.psychiatrienet.nl/ (Lest: 12. Juli 2024)
    9. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Xeplion. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. juli 2023).
    10. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Risperdal tabletter. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. august 2022).