Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av ADHD hos pasient med multippel sklerose



Fråga: Spørsmål fra lege ved DPS om behandling av ADHD hos pasienter med multippel sklerose (MS). Pasienten har ingen behandling mot MS nå, og det vurderes oppstart med behandling for ADHD. Spørsmålet er om det finnes noe kunnskap om bruk av sentralstimulerende eller ikke-sentralstimulerende legemidler for ADHD ved samtidig MS? Er det noen kontraindikasjoner eller forsiktighetsregler som det bør tas hensyn til? Legen har forstått det slik at MS gir økt risiko for krampeanfall, og ser at det i felleskatalogen er oppført krampeanfall under forsiktighetsregler.

Sammanfattning: Vi finner ikke at behandling av ADHD med sentralstimulerende eller ikke-sentralstimulerende legemidler er kontraindisert hos pasienter med MS. Det finnes noe litteratur som omtaler bruk av slike legemidler hos denne pasientgruppen, og det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger. Det er usikkert om risikoen for krampeanfall er klinisk signifikant økt ved bruk av sentralstimulerende midler.

Svar: Vi har ved søk i litteraturen ikke funnet informasjon som tyder på at bruk av sentralstimulerende eller ikke-sentralstimulerende legemidler for behandling av ADHD er kontraindisert hos pasienter med multippel sklerose (MS). Det er heller ikke funnet informasjon som tilsier at en bør utvise særlig forsiktighet ved slik behandling hos denne pasientgruppen.

Sentralstimulerende ADHD-legemidler til pasienter med MS
Det finnes noe litteratur som omtaler bruk av legemidler som metylfenidat, amfetamin, og lisdeksamfetamin i behandling av diverse MS-relaterte plager, som for eksempel fatigue (1-3). Studiene som er gjennomført på slik bruk har imidlertid hovedsakelig bestått av et fåtall pasienter og hatt fokus på effekt av behandlingen (1-3).

I en studie som blant annet undersøkte bruk av metylfenidat mot MS fatigue ble det ikke rapportert om alvorlige bivirkninger (1). I en annen studie som undersøkte bruk av metylfenidat mot ustødig og dårlig gangfunksjon hos pasienter med MS, ble det ikke funnet andre bivirkninger hos pasientene enn det som allerede er kjente bivirkninger av metylfenidat (3). Videre finnes også en studie hvor lisdeksamfetamin ble forsøkt hos kognitivt svekkede MS-pasienter. Også her var de fleste bivirkningene lik som tidligere rapporterte bivirkninger ved bruk av lisdeksamfetamin hos voksne (4).

Ikke-sentralstimulerende ADHD-legemidler til pasienter med MS
Det er generelt funnet lite beskrivelser om bruk av ikke-sentralstimulerende legemidler, slik som atomoksetin og guanfacin, til pasienter med MS.

En liten studie, som inkluderte totalt 52 pasienter med MS, vurderte behandling med atomoksetin opp mot placebo for bedring av kognitiv funksjon (5). Studien hadde fokus på effekt av behandlingen, og bivirkninger/sikkerhet omtales i liten grad. De rapporterte bivirkningene skiller seg ikke fra allerede kjente bivirkninger av atomoksetin (slik som for eksempel kvalme og insomni) (5, 6a).

Utover en artikkel fra 2023 som tar for seg rasjonale bak behandling av nevroinflammatoriske kognitive sykdommer med guanfacin, finner vi ingen beskrivelser om bruk av guanfacin hos pasienter med MS (7).

Risiko for krampeanfall
I preparatomtalene til både metylfenidat (Ritalin) og lisdeksamfetamin (Aduvanz) oppgis krampeanfall under forsiktighetsregler (6b-c). Videre står det at seponering bør vurderes dersom det oppstår krampeanfall for første gang, eller dersom hyppighet av krampeanfallene øker (6b-c). Dette gjelder også for de ikke-sentralstimulerende legemidlene guanfacin og atomoksetin (6a, 6d).

RELIS har tidligere svart på spørsmål om risiko for krampeanfall ved bruk av sentralstimulerende midler (8). Det ble da vurdert at det ikke er tilstrekkelig evidens til å konkludere sikkert, men at nyere kunnskapsoppsummeringer går i retning av at det ikke er klinisk signifikant økt forekomst av krampeanfall ved bruk av sentralstimulerende for ADHD, selv hos barn med epilepsi (8). Dette synes også å kunne gjelde for atomoksetin (9).

Referenser:
  1. Nourbakhsh B, Revirajan N, et al. Safety and efficacy of amantadine, modafinil, and methylphenidate for fatigue in multiple sclerosis: a randomised, placebo-controlled, crossover, double-blind trial. Lancet Neurol 2021;20(1):38-48. doi: 10.1016/S1474-4422(20)30354-9.
  2. Nourbakhsh B, Revirajan N, Morris B, et al. Comparing Medicines to Help Patients with Multiple Sclerosis Feel Less Fatigued—The TRIUMPHANT-MS Study [Internet]. Washington (DC): Patient-Centered Outcomes Research Institute (PCORI); 2021 Jun. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK602816/ doi: 10.25302/06.2021.MS.151133689
  3. Cameron MH, McMillan G. Methylphenidate is likely less effective than placebo for improving imbalance, walking, and fatigue in people with multiple sclerosis. Mult Scler. 2017 Nov;23(13):1799-1801. doi: 10.1177/1352458517692421.
  4. Morrow SA, Smerbeck A et al. Lisdexamfetamine dimesylate improves processing speed and memory in cognitively impaired MS patients: a phase II study. J Neurol 2013;260(2):489-97.
  5. Mohammadian Nejad E, Amouzadeh E, Kashipazha D, Shamsaei G, Cheraghian B. The effect of atomoxetine on cognitive function in patients with multiple sclerosis. Curr J Neurol. 2023 Jul 6;22(3):149-154. doi: 10.18502/cjn.v22i3.13792.
  6. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC), a) Atomoxetine Teva (Sist oppdatert: 15. febrauser 2021), b) Ritalin (Sist oppdatert: 2. Oktober 2022), c) Aduvanz (Sist oppdatert: 2. Februar 2024), d) Intuniv (Sist oppdatert: 3. Februar 2023). https://www.legemiddelsok.no/
  7. Arnsten, A.F.T., Ishizawa, Y. & Xie, Z. Scientific rationale for the use of a2A-adrenoceptor agonists in treating neuroinflammatory cognitive disorders. Mol Psychiatry 28, 4540–4552 (2023). https://doi.org/10.1038/s41380-023-02057-4
  8. RELIS database 2023; id.nr. 16507, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  9. Wiggs KK, Chang Z, Quinn PD, Hur K, Gibbons R, Dunn D, Brikell I, Larsson H, D'Onofrio BM. Attention-deficit/hyperactivity disorder medication and seizures. Neurology. 2018 Mar 27;90(13):e1104-e1110. doi: 10.1212/WNL.0000000000005213.