Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av p-stav når mor har fått påvist BRCA-mutasjon



Fråga: En frisk ung kvinne ønsker p-stav til prevensjon. Mor har fått påvist BRCA-mutasjon, men datter har ikke testet seg enda. Er det trygt å sette inn p-stav hos denne pasienten? Spørsmål fra fastlege.

Svar: OPPSUMMERING Brystkreft i familien, eller kjent bærerskap av genvarianter assosiert med økt risiko for bryst- og eggstokkreft, er ikke kontraindikasjoner for bruk av gestagenpreparater som p-stav, eller annen hormonell prevensjon. Det finnes begrenset med informasjon om hvordan p-stav påvirker risiko for bryst- og eggstokkreft, men noe data tyder på en liten absolutt risikoøkning for brystkreft generelt i befolkningen ved bruk av gestagenpreparater. Kunnskapen er enda mer begrenset for personer med BRCA-mutasjon. Siden pasienten i dette tilfellet har risiko for å være bærer av en BRCA-mutasjon bør prevensjonsvalg vurderes og reevalueres individuelt, hvor en eventuell liten økt risiko for brystkreft veies opp mot behovet og nytten av hormonell prevensjon, samtidig som en tar hensyn til tilgjengelige alternativer og eventuelle planer for oppfølging og risikoreduserende kirurgi i fremtiden.

Under oppsummeres det som er kjent om risikoen for bryst- og eggstokkreft ved bruk av hormonell prevensjon, inkludert p-stav, også hos kvinner med BRCA-mutasjon.

BAKGRUNN
Risiko for brystkreft ved bruk av hormonell prevensjon, inkludert p-stav eMetodebok for seksuell helse skriver at det foreligger lite forskning vedrørende risikoøkning for brystkreft ved bruk av p-stav spesifikt, men at ut ifra det vi vet i dag, så er den eventuelle økte risikoen minimal (1). RELIS svarte nylig på et spørsmål om bruk av gestagenpreparater og risiko for brystkreft (2), og publiserte helt nylig en nettartikkel om temaet (3). Her vises det blant annet til en stor britisk studie fra 2023, som fant en liten økt risiko for brystkreft hos kvinner under 50 år som brukte eller som nylig hadde brukt gestagenbaserte prevensjonsmidler, men den absolutte risikoen var lav (2 - 4). Den lille risikoøkningen var lik for alle typer gestagenbaserte metoder (p-piller, p-sprøyte, p-stav og hormonspiral). Forfatterne påpeker at mekanismene bak gestageners påvirkning på risiko for brystkreft fortsatt er lite forstått (4).

For pasienter med BRCA-mutasjon er dokumentasjonen enda mer begrenset. Det finnes ingen tilgjengelige data om risikoen for brystkreft spesifikt ved bruk av p-stav hos BRCA1- eller BRCA2-mutasjonsbærere (5). Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft anbefaler at friske kvinner med arvelig økt risiko for brystkreft tilbys ikke-hormonelle prevensjonsmidler når dette er egnet (6). Imidlertid er verken brystkreft i familien eller kjent bærerskap av genvarianter assosiert med økt risiko for brystkreft, kontraindikasjoner for oppstart med gestagenpreparater som p-stav (1).

En nyere observasjonsstudie fra 2024 fant at hormonell prevensjon generelt var assosiert med økt brystkreftrisiko hos BRCA1-mutasjonsbærere, spesielt ved langvarig bruk (5). Studien rapporterte imidlertid ikke risikoen separat for ulike typer hormonell prevensjon, men forfatterne oppga at p-piller (med og uten østrogen) var den vanligste oppgitte prevensjonstypen i studien. For 78 % av pasientene var informasjon om prevensjonstype ikke tilgjengelig (5).

En anerkjent britisk organisasjon for seksuell og reproduktiv helse, Faculty of Sexual and Reproductive Healthcare (FSRH), angir bruk av p-stav hos bærere av genmutasjoner assosiert med brystkreft (som BRCA1/BRCA2) til en skår 2: « A condition where the advantages of using the method generally outweigh the theoretical or proven risks» (7).

Risiko for eggstokkreft ved bruk av hormonell prevensjon, inkludert p-stav
Pasienter med BRCA-mutasjon har også økt risiko for eggstokkreft (8). Som følge av dette trekker Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft frem p-piller som prevensjon, da man har sett at p-piller reduserer risiko for eggstokkreft hos BRCA1/BRCA2-bærere særlig ved bruk etter 30-årsalder og ved langvarig bruk over 5 år (1, 8). Dette handlingsprogrammet er ikke oppdatert siden 2021. Andre kilder påpeker at den langsiktige kliniske betydningen av p-pillebruk som et risikoreduserende tiltak for eggstokkreft er uklar, da kvinner med påvist BRAC1/2-mutasjon anbefales å fjerne eggledere og eggstokker før den alderen hvor risikoen for eggstokkreft blir betydelig (9, 10).

Hvordan andre hormonelle prevensjonsmidler, inkludert p-stav, påvirker risikoen for eggstokkreft, er i mindre grad studert, spesielt hos bærere av BRCA1/2-mutasjoner (11). En kasus-kontroll-studie fra 2022 fant at p-stav var assosiert med en beskyttende effekt av eggstokkreft hos kvinner med BRCA1- eller BRCA2-mutasjon (11). Disse resultatene var imidlertid basert på et lite antall kvinner og bør tolkes med forsiktighet (11).

Referenser:
  1. Sex og samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Kapittel 1.1 Gestagenpreparater. https://emetodebok.no/kapittel/prevensjonsmidler/ (Lest: 4. mars 2025).
  2. RELIS database 2025; spm.nr. 18187, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  3. Bratberg Å, Eek AK. Gestagene prevensjonsmidler og risiko for brystkreft. https://relis.no/artikler/43797/ (Publisert: 04. mars 2025).
  4. Fitzpatrick D, Pirie K et al. Combined and progestagen-only hormonal contraceptives and breast cancer risk: A UK nested case-control study and meta-analysis. PLoS Med 2023;20(3): e1004188.
  5. Phillips KA, Kotsopoulos J et al. Hormonal Contraception and Breast Cancer Risk for Carriers of Germline Mutations in BRCA1 and BRCA2. J Clin Oncol 2025;43(4):422-431.
  6. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft. Arvelig brystkreft. P-piller. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ (Sist oppdatert: 2. juli 2024).
  7. Faculty of Sexual & Reproductive Healthcare Clinical Guidance. UK Medical Eligibility Criteria for Contraceptive Use (UKMEC). https://www.fsrh.org/ (Sist oppdatert: september 2019).
  8. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft. Eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft. Genetikk. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ (Sist oppdatert: 28. juni 2021).
  9. Sessa C, Balmaña J et al; ESMO Guidelines Committee. Risk reduction and screening of cancer in hereditary breast-ovarian cancer syndromes: ESMO Clinical Practice Guideline. Ann Oncol 2023;34(1):33-47.
  10. Isaacs C, Peshkin BN. Cancer risks in BRCA1/2 carriers. Version 78.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. februar 2025).
  11. Xia YY, Gronwald J et al; Hereditary Ovarian Cancer Clinical Study Group. Contraceptive use and the risk of ovarian cancer among women with a BRCA1 or BRCA2 mutation. Gynecol Oncol 2022;164(3):514-521.