Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbruk av oksytocin (Syntocinon) nesespray under amming



Fråga: Spørsmålet gjelder langtidsbruk av oksytocin (Syntocinon) nesespray hos en kvinne som ammer. Kvinnen begynte å bruke oksytocin nesespray i forbindelse med en brystbetennelse for 2 måneder siden, og har etter dette fortsatt å bruke sprayen 2-3 ganger daglig. Kvinnen fullpumper, og opplever at det er nødvendig å bruke sprayen for å få tømt brystet ordentlig, og for å forebygge ny episode med brystbetennelse. Er langtidsbruk av oksytocin nesespray forsvarlig, eller er det grunnlag for å fraråde videre bruk? Spørsmål fra allmennlege.

Svar: VURDERING Basert på tilgjengelig informasjon kan det se ut som at det i praksis ikke er uvanlig at enkelte kvinner som ammer kan ha behov for å bruke oksytocin (Syntocinon) nesespray over tid. En eventuell «avhengighet» eller følelse av å ikke få til amming uten nesesprayen kan være psykologisk betinget, og det kan være mulig å få til normal amming/pumping igjen med kyndig veiledning og motivasjon. Dersom dette likevel ikke lar seg gjøre, kan vi ikke se at det er noen grunn til å fraråde bruk videre i ammeperioden.

Bakgrunn for denne vurderingen følger under.

BAKGRUNN
Oksytocin er et kroppseget hormon med svært kort halveringstid. Hormonet frigjøres under amming og stimulerer til utdriving av melk (1, 2). Den syntetiske formen som inngår i oksytocin (Syntocinon) nesespray er kjemisk og effektmessig lik det kroppsegne hormonet (1, 3).

Bruk av nasal oksytocin under amming
Ved bruk av nasal oksytocin under amming anses risikoen for bivirkninger hos diebarnet å være neglisjerbar ved terapeutiske doser, og det er ikke kjent at bruk av oksytocin nesespray hos mor har gitt bivirkninger hos barnet som ammes (2, 4).

Nasal oksytocin gir også sjelden bivirkninger hos mor. Eventuelle bivirkninger som kan oppstå hos mor er hodepine, kvalme, ubehag i nesen, allergisk dermatitt og sammentrekninger av livmoren hos noen få (1).

Man bør også være oppmerksom på at oksytocin er svakt antidiuretisk, og at det dermed er potensiale for hyponatremi ved svært høye doser nesespray over lengre tid, sammen med store mengder (intravenøs) væske eller samtidige risikofaktorer for hyponatremi (1, 5, 6).

Langtidsbruk av nasal oksytocin under amming
RELIS har flere ganger tidligere undersøkt dokumentasjonen som finnes for langtidsbruk av oksytocin nesespray under amming (7 - 9). I disse utredningene konkluderes det med at dokumentasjonen på slik langtidsbruk er begrenset, og at det ikke er fastslått noen øvre grense for behandlingsvarighet. I én av RELIS-utredningene vurderes det som akseptabelt å videreføre bruken av oksytocin nesespray i resten av ammeperioden, dersom det ikke er mulig for kvinnen å amme uten (9).

I en kilde om bruk av legemidler i ammeperioden oppgis det at langvarig bruk av oksytocin nesespray under amming kan føre til tilvenning (10). Norsk elektronisk legehåndbok oppgir at bruk bør begrenses på grunn av risiko for å undertrykke kroppens egenproduksjon av oksytocin (11). Det gis ikke kildehenvisninger for disse påstandene i de aktuelle kildene, men preparatomtalen til Syntocinon oppgir at det i laboratoriestudier er sett desensitisering av oksytocinreseptorene (1).

Heller ikke i en tidligere utredning gjenfant RELIS bakgrunnen for disse anbefalingene eller dokumentert risiko for tilvenning (9). Andre kilder for bruk av legemidler under amming oppgir ingen advarsler eller informasjon om at langvarig bruk av oksytocin kan medføre tilvenning (2, 4).

Nå nedlagte Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet (FHI), har ved tidligere kontakt med RELIS informert om at det forekom nokså ofte at ammende mødre ble «avhengige» av oksytocin nesespray. Hvorvidt dette var fysisk eller psykisk avhengighet, var ofte vanskelig å vurdere. De informerte samtidig om at kvinner med fysiologiske årsaker til nedsatt utdrivningsrefleks, eller mødrer som fullpumper, noen ganger kan ha behov for oksytocin nesespray over tid (intern kommunikasjon).

Vi har også funnet en kasusrapport som eksemplifiserer behovet for langvarig bruk av nasal oksytocin hos en ammende kvinne med ryggmargskade (12). Kvinnen brukte nasal oksytocin helt i starten av barselperioden, men lærte etter hvert å kjenne igjen tegnene på utdrivning og å fremkalle refleksen mentalt, og sluttet da å bruke sprayen. I stedet brukte hun avspenningsteknikker og mental visualisering. To uker senere begynte hun imidlertid på sterke smertestillende som førte til at hun ikke lenger klarte å fremkalle utdrivning ved hjelp av mentale teknikker alene, og hun begynte derfor å bruke oksytocin nesespray igjen frem til ammingen ble avsluttet, når barnet var blitt seks måneder. Det ble ikke rapportert om uheldige effekter hverken hos mor eller hos diebarn (12).

Langtidsbruk hos andre populasjoner
Langtidsbruk (uker til måneder) av oksytocin nesespray er også beskrevet for andre indikasjoner, eksempelvis barn og voksne med autismespekterforstyrrelser, og voksne med schizofreni (13). Selv om studiene i all hovedsak har fokusert på den terapeutiske effekten av nasal oksytocin ved de respektive tilstandene, er det ikke beskrevet utvikling av uheldige bivirkninger (13). Kliniske studier som undersøkte langvarig bruk av nasal oksytocin hos barn og menn med autismespekterforstyrrelse, fant ikke holdepunkt for undertrykkelse av endogen produksjon av oksytocin (14, 15).

Kvinner er imidlertid svært underrepresentert i disse studiene, og virkningen av oksytocin er svært kompleks. Selv om disse funnene er betryggende, kan de ikke direkte overføres til ammende kvinner.

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Syntocinon. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 3. september 2024).
  2. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Oxytocin. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 15. februar 2025).
  3. Norsk legemiddelhåndbok. Oksytocin. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 16. juni 2024).
  4. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Oxytocin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 27. mai 2025).
  5. Seifer DB, Sandberg EC et al. Water intoxication and hyponatremic encephalopathy from the use of an oxytocin nasal spray. A case report. J Reprod Med 1985;30(3):225-8.
  6. RELIS database 2020; spm.nr. 13944, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. RELIS database 2020; spm.nr. 14299, RELIS Vest. (www.relis.no)
  8. RELIS database 2016; spm.nr. 11032, RELIS Vest. (www.relis.no)
  9. RELIS database 2014; spm.nr. 4896, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  10. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers’ milk 2025-2026; 21st ed.: 456.
  11. Norsk elektronisk legehåndbok. Mastitt. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 19. desember 2024).
  12. Cowley KC. Psychogenic and pharmacologic induction of the let-down reflex can facilitate breastfeeding by tetraplegic women: a report of 3 cases. Arch Phys Med Rehabil 2005;86(6):1261-4.
  13. Peled-Avron L, Abu-Akel A, Shamay-Tsoory S. Exogenous effects of oxytocin in five psychiatric disorders: a systematic review, meta-analyses and a personalized approach through the lens of the social salience hypothesis. Neurosci Biobehav Rev 2020;114:70-95.
  14. Alaerts K, Steyaert J et al. Changes in endogenous oxytocin levels after intranasal oxytocin treatment in adult men with autism: An exploratory study with long-term follow-up. Eur Neuropsychopharmacol 2021;43:147-152.
  15. Moerkerke M, Daniels N et al. Chronic oxytocin administration stimulates the oxytocinergic system in children with autism. Nat Commun 2024;15(1):58.