Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Oksykodon depottablett etter gastrisk bypass



Fråga: Henvendelse fra sykehuslege om gastrisk bypass kan påvirke absorpsjon og effekt av oksykodon depotpreparat (OxyContin)? Pasient rapporterer om kortvarig effekt av OxyContin (6 timer varighet), men også mindre smertelindrende effekt sammenlignet med tilsvarende dose hurtigvirkende oksykodon (OxyNorm, 4 timer varighet).

Sammanfattning: Basert på en studie som har undersøkt oksykodon hos pasienter som har gjennomgått Roux-en-Y gastrisk bypass, er det ikke kliniske relevante forskjeller i biotilgjengelighet sammenlignet med friske kontrollpersoner. Hos pasienter gjennomgått gastrisk bypass ble det observert kortere tid for absorpsjon fra formuleringer med modifisert frisetting, og høyere biotilgjengelighet av alle studerte formuleringer.

Pasientens opplevelse av smertelindrende effekt fra de to oksykodon-formuleringene synes å skille seg fra resultatene fra den danske studien. Dersom pasienten relativt nylig har gjennomgått operasjonen, kan det kanskje forklare hvorfor effekten oppleves forskjellig. I studien hadde pasientene gjennomgått gastrisk bypass minst ett år før studiestart. Andre mulige årsaker kan være individuelle forskjeller som ikke kommer til uttrykk gjennom den nevnte studien.

Svar: GENERELT Gastrisk bypass er en bariatrisk kirurgisk prosedyre der en liten magesekklomme konstrueres og kobles direkte til tynntarmen, slik at majoriteten av magesekken og tolvfingertarmen bypasses. Dette reduserer magesekkens volum med omtrent 95 %, og fører til både restriktiv og malabsorptiv effekt på næringsopptaket. Teoretisk sett kan følgende endringer påvirke oral legemiddelabsorpsjon etter denne type inngrep: Nedsatt kontakttid med fordøyelsessaft/enzymer, økt pH i magesekken, nedsatt absorpsjonsoverflate i tynntarmen, og nedsatt eksponering for gallesalter og enterohepatisk sirkulasjon (1).

Om disse endringene i praksis endrer farmakokinetikken til et peroralt inntatt legemiddel, kommer blant annet an på det enkelte legemiddelet og formuleringen (1-2). Det må også understrekes at begrensede data og metodologiske begrensninger i studiene som er gjort på farmakokinetiske endringer etter fedmekirurgi, gjør det vanskelig å generalisere. Det finnes data som indikerer store interindividuelle forskjeller, og at fedmekirurgi kan øke, redusere eller gi uforandret absorpsjon og/eller utskillelse av legemidler. I tillegg kan enkeltpasienter oppleve betydelige forskjeller i effekt av et legemiddel avhengig av hvor lang tid det har gått siden inngrepet (umiddelbart til år etter inngrepet) (3).

OKSYKDON
En dansk studie undersøkte farmakokinetikk for orale formuleringer av oksykodon hos 21 pasienter som hadde gjennomgått gastrisk bypass for minst ett år siden, og sammenlignet dette med data fra 15 friske kontrollpersoner (4). Oksykodon-formuleringene var oral oppløsning (10 mg), og to forskjellige typer depottablett (20 mg). De fant at tiden til absorpsjon fra de to depottablettene var noe kortere for pasienter som hadde gjennomgått gastrisk bypass, og at biotilgjengeligheten var noe høyere for alle tre formuleringer, men at dette ikke var av klinisk betydning. Bakgrunnen for funnene antas å skyldes at depottablettene vil være raskere tilgjengelig for absorpsjon fra tynntarmen grunnet mindre magesekk og manglende sfinkter, samt høyere gastrisk pH (4).

På populasjonsnivå viste en studie fra Sverige at pasienter hadde økt opioid-bruk etter gastrisk bypass. Det ble observert en økning hos pasienter som før operasjonen hadde et lavt opioid-inntak, og med dette økte antall pasienter i gruppen med høyt opioid-inntak (5). En oversiktsartikkel fra 2023 setter søkelys på fysiologiske risikofaktorer for økt opioidbruk hos pasienter etter fedmekirurgi (6). Bakgrunnen var en økt risiko for problematisk opioidforbruk etter fedmekirurgi observert i studier, med risiko for avhengighetslidelse og kliniske komplikasjoner.

Referenser:
  1. Kingma JS, Burgers DMT et al. Oral drug dosing following bariatric surgery: General concepts and specific dosing advice. Br J Clin Pharmacol 2021; 87(12): 4560-4576. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33990981/
  2. Havnen GC, Lindland HT et al. Hvordan påvirker tarmoperasjon bruk av legemidler? https://relis.no/artikler/28121 (Publisert: 29. september 2020)
  3. Roland PDH, Vorren S. Fedmekirurgi og legemidler generelt samt NSAIDs spesielt. Nor Farmaceut Tidsskr 2016; 124(2): 31-2. https://relis.no/artikler/27806
  4. Ladebo L, Abuhelwa AY et al. Effect of Roux-en-Y gastric bypass on the pharmacokinetic-pharmacodynamic relationships of liquid and controlled-release formulations of oxycodone. Basic Clin Pharmacol Toxicol 2021;129(3):232-245. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34228875/
  5. Wallén S, Szabo E et al. Use of Opioid Analgesics Before and After Gastric Bypass Surgery in Sweden: a Population-Based Study. Obes Surg 2018;28(11):3518-3523. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29998381/
  6. Wuyts SCM, Torensma B et al. Opioid Analgesics after Bariatric Surgery: A Scoping Review to Evaluate Physiological Risk Factors for Opioid-Related Harm. J Clin Med 2023;12(13):4296. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37445331/