Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Semaglutid for overvekt ved Prader-Willi syndrom



Fråga: Fastlege har lest en publikasjon fra 2022 om bruk av semaglutid til pasienter med Prader-Willi syndrom. Spør om det er kommet mer kunnskap om bruk av slike legemidler til denne pasientgruppen?

Svar: Hyperfagi og fedme er kjent problematikk hos personer med Prader-Willi syndrom. Det har derfor vært håp om at utviklingen av GLP1-analoger skulle kunne være en løsning for disse pasientene (1). De eneste studiene som foreløpig er gjennomført har vært med GLP1-analogene liraglutid og eksenatid (2,3). Det er ikke utført kliniske studier for bruk av semaglutid eller tirzapetid til pasienter med Prader-Willi syndrom.

Dokumentasjon på bruk av GLP1-analoger
Det finnes mest dokumentasjon på bruk av «eldre» GLP1-analoger som liraglutid og eksenatid til pasienter med Prader-Willi syndrom, dette inkluderer i tillegg til kasusrapporter også noen mindre studier. Resultatene har imidlertid vist manglende/begrenset effekt på vekt og hyperfagi (2-4). Behandlingen ble generelt godt tolerert og det ble ikke sett alvorlige bivirkninger (2-4).

Dokumentasjon på bruk av semaglutid
Det ser ikke ut til at bruk av semaglutid er systematisk studert med tanke på effekt og sikkerhet hos pasienter med Prader-Willi syndrom. Det finnes imidlertid noe dokumentasjon på bruk av semaglutid til disse pasientene, i form av kasusrapporter eller kasusserier (5-7):

• Kasusserie og litteraturgjennomgang publisert i 2025 beskriver behandling med semaglutid i en periode på mellom 11 og 37 måneder hos tre pasienter med Prader-Willi syndrom uten diabetes (5). Pasientene fikk behandling med doser fra 0,5 mg til 2 mg ukentlig. Resultatene viste varierende effektivitet. Pasient 1 hadde stabil vekt med ingen ytterligere vektøkning mens pasient 2 og 3 oppnådde et vekttap på 14.4 % og 11 %. Forfatterne opplyser at behandlingen ble godt tolerert, også hos en pasient som hadde gjennomgått metabolsk kirurgi (5).

• Kasusrapport fra 2025 der en pasient med Prader-Willi syndrom og type 2-diabetes ble behandlet med semaglutid som gav god blodsukkerkontroll og vektreduksjon på 6 kg i løpet av 12 måneder. Etter 24 måneder videre vektreduksjon og fortsatt god blodsukkerkontroll (6).

• Kasusrapporten fra 2022, som blir vist til i spørsmålet, handler om bruk av semaglutid hos en pasient med Prader-Willi syndrom, dårlig kontrollert diabetes og alvorleg fedme. Etter 12 måneder behandling så man reduksjon i HbA1c og kroppsvekt fra 99,5 til 94,3 kg (7). Det blir også kommentert at pasienten tidligere har prøvd behandling med liraglutid som tillegg til metformin og insulin, men at dette ikke hadde effekt (7).

Selv om kasusrapportene viser varierende effekt på blodsukker og vektnedgang konkluderer forfatterne med at semaglutid kan være et lovende alternativ for vektkontroll hos pasienter med Prader-Willi syndrom. Det understrekes imidlertid at det trengs større kontrollerte studier for å bekrefte effekt og sikkerhet ved langtidsbruk (5-7).

Tirzepatid – pågående studier
Den kombinerte GIP/GLP 1-analogen tirzepatid har vist bedre effekt enn den rene GLP 1-analogen semaglutid i den generelle befolkningen (8). Så vidt vi kan se blir det for tiden rekruttert til flere studier på tirzepatid hos pasienter med Prader-Willi syndrom (9,10). Dette kan muligens tyde på at klinikere ser mest nytte av å studere dette legemiddelet til denne pasientgruppen.

Faglig uttalelse fra IPWSO
Den internasjonale Prader-Willi organisasjonen (IPWSO) har kommet med en faglig uttalelse der de oppsummerer at dagens dokumentasjon ikke støtter at GLP1-analoger har klinisk nytte for å redusere appetitt, sult eller kroppsmasse hos pasienter med Prader-Willi syndrom (1). Det blir vist til at selv om GLP1-analoger har god effekt på blodsukkerkontroll og vektnedgang i den generelle befolkningen, er effekten hos denne pasientgruppen mer usikker (1).

Det blir også lagt vekt på risikoen for alvorlige magebivirkninger ved bruk av GLP1-analoger hos pasienter med Prader-Willi syndrom (1). GLP1-analoger reduserer appetitt ved å bremse tarmen sine bevegelser, noe som kan føre til bivirkninger som kvalme og ubehag i magen, men også mer alvorlige komplikasjoner som pulmonal aspirasjon. Det er også mulig at tarmbevegelsene kan bli så langsomme at man får blokkeringer og rupturer eventuelt gastroparese. Personer med Prader-Willi syndrom allerede har høy forekomst av disse spesifikke tarmproblemene og opplever dessuten i mindre grad enn andre kvalme og oppkast, som vanligvis er blant de første tegnene på redusert ventrikkeltømming. Dette gjør det vanskeligere å oppdage alvorlige bivirkninger hos pasienter med Prader-Willi syndrom og er noe som må vurderes nøye når man vurderer om GLP1-analog skal brukes (1).

Lenker til ressurser som kan være nyttige
Den internasjonale Prader-Willi syndrom organisasjonen (IPWSO): ipswo.org Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser: frambu.no

OPPSUMMERING
Det har de siste årene kommet noe mer kunnskap om bruk av semaglutid og andre GLP1-analoger hos pasienter med Prader-Willi syndrom. Oppsummert viser resultatene fra studier på GLP1-analoger som eksenatid og liraglutid begrenset effekt hos personer med Prader-Willi syndrom. Dokumentasjonen på bruk av semaglutid kommer i hovedsak fra kasusrapporter og viser varierende effekt, selv om noen kan tyde på positiv effekt med hensyn til vektkontroll hos denne pasientgruppen. Forfatterne konkluderer med at semaglutid kan være et lovende alternativ, men at det trengs større kontrollerte studier for å bekrefte effekt og sikkerhet på lang sikt. For den kombinerte GIP/GLP1-analogen tirzepatid er det for tiden rekruttering til studier på bruk av dette legemiddelet hos pasienter med Prader-Willi syndrom.

I en faglig uttalelse fra den internasjonale Prader-Willi-organisasjonen blir det vist til å effekten av GLP1-analoger hos pasienter med Prader-Willi syndrom trolig er mer usikker enn hos den generelle befolkningen. I tillegg vil risikoen for alvorlige magebivirkninger kunne være økt, og dessuten vanskeligere å oppdage. Dette må bli tatt hensyn til i vurderingen av om en skal velge å bruke GLP1-analog til pasienter med Prader-Willi syndrom.

Referenser:
  1. International Prader-Wlli Syndrome Organization. Is there a role for GLP-1 Receptor Agonists in Prader-Willi Syndrome? https://ipwso.org/wp-content/uploads/2025/02/GLP-1-statement.pdf (Publisert: Februar 2025).
  2. Diene G, Angulo M et al. Liraglutide for Weight Management in Children and Adolescents With Prader-Willi Syndrome and Obesity. J Clin Endocrinol Metab. 2022 Dec 17;108(1):4-12. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36181471/
  3. Ng NBH, Low YW et al. The effects of glucagon-like peptide (GLP)-1 receptor agonists on weight and glycaemic control in Prader-Willi syndrome: A systematic review. Clin Endocrinol (Oxf). 2022 Feb;96(2):144-154. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34448208/
  4. Fintini D, Grugni G et al. Use of GLP-1 receptor agonists in Prader-Willi Syndrome: report of six cases. Diabetes Care. 2014 Apr;37(4):e76-7. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24652737/
  5. Koceva A, Mlekuš Kozamernik K et al. Case report: Long-term efficacy and safety of semaglutide in the treatment of syndromic obesity in Prader Willi syndrome - case series and literature review. Front Endocrinol (Lausanne). 2025 Jan 21;15:1528457. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39906041/
  6. Dinoi E, Daniele G et al. Efficacy and safety of once-weekly semaglutide monotherapy in a young subject with Prader-Willi syndrome, obesity, and type 2 diabetes: a case report. Front Endocrinol (Lausanne). 2025 Feb 10;16:1533209. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39996062/
  7. Sani E, Prato GD et al. Effects of Semaglutide on Glycemic Control and Weight Loss in a Patient with Prader-Willi Syndrome: A Case Report. Endocr Metab Immune Disord Drug Targets. 2022;22(10):1053-1057. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35538810/
  8. Rodriguez PJ, Goodwin Cartwright BM, Gratzl S, Brar R, Baker C, Gluckman TJ, Stucky NL. Semaglutide vs Tirzepatide for Weight Loss in Adults With Overweight or Obesity. JAMA Intern Med. 2024 Sep 1;184(9):1056-1064. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38976257/
  9. Tirzepatide in PWS, HO and GNSO. NCT06901245. https://clinicaltrials.gov/ (Lest: 20. juni 2025).
  10. Gastro-intestinal transit and safety of tirzepatide in people with Prader-Willi Syndrome. ACTRN12625000147482. https://anzctr.org.au/ (Lest: 20. juni 2025).