Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kløe som bivirkning av rosuvastatin



Fråga: En pasient bruker rosuvastatin (Crestor) 10 mg daglig, men opplever kløe som bivirkning og ønsker derfor ikke å ta legemiddelet. Finnes det tilsvarende legemidler som ikke gir typisk kløe som bivirkning? Pasienten har nylig hatt hjerneblødning og er alkoholiker. Totalkolesterol 4,5 mmol/l og LDL-kolesterol 2,9 mmol/l. Spørsmål fra lege.

Svar: I preparatomtalen til rosuvastatin (Crestor) er kløe oppgitt som en mindre vanlig bivirkning (1). Hudkløe er også rapportert ved bruk av andre statiner, slik som atorvastatin, fluvastatin, lovastatin, pravastatin og simvastatin (2). Hudkløe må derfor anses å være en klasseeffekt av statiner (2, 3). En foreslått mekanisme er statin-indusert tørr hud, der hemming av kolesterolbiosyntesen fører til redusert lipidfordeling i huden og dermed nedsatt barrierefunksjon (4).

Hudkløe er også en vanlig bivirkning av en rekke andre legemidler, og det kan også være et symptom på en rekke underliggende tilstander (5). Kløe kan for eksempel være et symptom på leverskade, utløst av alkohol og/eller i kombinasjon med rosuvastatin (1, 5). Pasienter med høyt alkoholforbruk bør bruke statiner med forsiktighet grunnet økt risiko for leverpåvirkning (1). Det kan være vanskelig å fastslå en årsakssammenheng mellom kløe og et spesifikt legemiddel hos den enkelte pasient. Det er derfor viktig at dette utredes nøye, og at andre mulige årsaker til hudkløen er undersøkt/utelukket.

Generelt ved bivirkninger av statin
Vi har ikke funnet dokumentasjon i litteraturen som peker på klare legemiddelalternativer når man opplever hudkløe av rosuvastatin. Generelt ved plagsomme bivirkninger av statiner, anbefales det i nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, at behandlingen først og fremst bør prøveseponeres for å avklare om bivirkningen faktisk er relatert til statinbehandling (6a, b). En eventuell bedring ved seponering vil styrke en sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelet, særlig dersom bivirkningen kommer tilbake ved reeksponering.

Nasjonal faglig retningslinje anbefaler videre dosereduksjon (for eksempel ned til 5 mg rosuvastatin) eller bytte til et annet statin (6a, b). Dersom dosereduksjon eller bytte av statin gir LDL-kolesterol over behandlingsmål, må tillegg av ezetimib vurderes. Behandling med PCSK9-hemmere kan i noen tilfeller også være aktuelt dersom lipidverdiene blir liggende betydelig over behandlingsmål etter at overnevnte tiltak er forsøkt. Behandling med PCSK9-hemmere krever individuell refusjon. I spesielle tilfeller kan også gallesyrebindende medikamenter (kolestyramin, kolestipol, colesevelam) vurderes (6a, b).

Mulige tiltak ved hudkløe av statin
Siden det ikke foreligger åpenbare legemiddelalternativer ved hudkløe av rosuvastatin, er det gjerne mest nærliggende å først forsøke dosereduksjon, slik som anbefalt i nasjonal faglig retningslinje, så lenge kløen ikke er allergisk betinget og andre mulige årsaker er utelukket.

Dersom en lavere dose tolereres, men behandlingsmålet ikke nås, kan ezetimib legges til. Hudkløe er også en kjent bivirkning av ezetimib, og i preparatomtalen til Ezetrol er det oppgitt som en mindre vanlig bivirkning (7). Det er likevel mulig at pasienten ikke reagerer tilsvarende på ezetimib gitt ulik struktur og virkningsmekanisme.

Vi har ikke funnet litteratur som tyder på at et statin er bedre enn et annet med tanke på hudkløe som bivirkning, eller at for eksempel høypotente statiner er mer sannsynlig å gi hudkløe sammenlignet med lavpotente statiner (2). Dersom pasienten ikke vil ta rosuvastatin i det hele tatt, kan man likevel forsøke å bytte til et annet statin slik som anbefalt i nasjonal faglig retningslinje.

Eventuell behandling med gallesyrebindende midler, PCSK9-hemmere eller andre kolesterolsenkede legemidler gitt som injeksjon, må vurderes ut fra indikasjon og lipidverdier.

VURDERING
Det synes ikke å være et spesifikt kolesterolsenkende legemiddel som peker seg ut som mest gunstig med tanke på hudkløe som bivirkning av rosuvastatin (Crestor). Hudkløe er en mindre vanlig bivirkning av rosuvastatin, og må anses å være en klasseeffekt av statiner.

Generelt ved bivirkninger av et statin er det i nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, anbefalt å prøve med dosereduksjon og eventuelt tillegg av ezetimib, eller å bytte til et annet statin. Dette kan også være en fornuftig strategi i dette tilfellet, selv om andre statiner og ezetimib også er assosiert med hudkløe. Eventuell annen kolesterolsenkende behandling må vurderes ut fra indikasjon og lipidverdier.

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Crestor. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. april 2025).
  2. Malik S, Cohen PR. Rosuvastatin-Induced Dizziness and Pruritus: A Case Report and Summary of Statin-Associated Dizziness and Pruritus. Cureus 2022;14(9): e29014.
  3. RELIS database 2011; spm.nr. 1148, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  4. Garibyan L, Chiou AS, Elmariah SB. Advanced aging skin and itch: addressing an unmet need. Dermatol Ther 2013;26(2):92-103.
  5. Norsk elektronisk legehåndbok. Kløe. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 8. august 2024).
  6. Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte- og karsykdommer. a) Bruk av statiner og andre lipidsenkende legemidler ved primærforebygging av hjerte- og karsykdom, b) Bruk av statiner og andre lipidsenkende medikamenter ved sekundærforebygging av aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (Sist oppdatert: 5. mars 2018). https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/.
  7. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Ezetrol. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. august 2021).