Aspirasjon ved intramuskulær injeksjon
Fråga: Vedrørende intramuskulær injeksjoner. Våre sykepleierstudenter forteller oss at det ikke lenger skal aspireres ved intramuskulær injeksjoner, og at injeksjonen ikke lengre skal settes i setet, men lengre fremme på hoften. Vi skal jo jobbe ut i fra evidens. Er det noe nytt på denne fronten som vi ikke har fått med oss? Vi har forsøkt å finne ut av dette og blitt tipset om at dere sannsynligvis er rette sted å henvende seg til. Vi finner ikke noe i våre interne retningslinjer/prosedyrer. FHI skriver under overskriften Trygg injeksjonspraksis: "Ved intramuskulær injeksjon strammes huden over stikkstedet for å sikre at kanylen kommer godt inn i muskelen. Kanylen settes inn med 90º vinkel på huden. Dersom kanylen treffer bein drar du den litt ut igjen. Injiser vaksinen og lukk den inne i muskelen ved å trekke kanylen ut før du slipper strammegrepet på armen." Heller ikke her beskrives injeksjoner i sete eller andre legemidler enn vaksiner. Vi ser at andre sykehus sine retningslinjer beskriver aspirering ved i.m injeksjoner. Youtube film fra "akuttundervisning.no: Intramuskulær injeksjon- best å sette i setet?" Vi har fått høre fra studenter, om at injeksjonsstedet i sete ikke lengre anbefales, men lengre fremme på hoften, men i filmen fra Youtube aspireres det. Spørsmål: Er det forskjell i retningslinjer/prosedyrer for vaksine og andre i.m. injeksjoner? Skal det aspireres? Hvor er rett injeksjonssted; sete eller lengre fremme på hoften? Fra en fagsykepleier.
Svar: Svar:
Gitt valg av anbefalt injeksjonssted så er behov for aspirasjon redusert fordi man unngår større blodkar. Spesielt ved administrasjon til barn reduseres unødvendig smerte. I tillegg vil total tidsbruk forkortes.
Dette gjelder for intramuskulær injeksjon uavhengig av type virkestoff som injiseres (vaksine, legemidler).
Bakgrunn:
I Vaksinasjonshåndboka (1) vises det til følgende:
«Aspirasjon?
Ingen vaksiner skal injiseres i blodårer. Det anbefales likevel ikke å aspirere før intramuskulær- og subkutan vaksineinjeksjon forutsatt at vaksinen settes på riktig sted [2;15;16]. Vaksinasjon på riktig injeksjonssted (lårets for- eller lateralside hos de minste barna og deltamuskelen hos større barn og voksne) medfører ikke risiko for å injisere intravenøst fordi det ikke er noen store blodkar på disse stedene. For at aspirasjon skal være nyttig må man aspirere i 5-10 sekunder. Aspirasjon kan føre til at vaksinasjonen oppleves mer smertefull fordi det tar lenger tid å gi vaksinen, spesielt hvis barnet beveger seg og det blir bevegelse av nålen i vevet. I tillegg kan økt smerte gi større risiko for feilvaksinasjon hvis barnet beveger seg under injeksjonen og nålen glipper ut slik at barnet får ikke hele mengden med injeksjonsvæsken [16].»
Når det gjelder valg av injeksjonssted, lokale bivirkninger og praktiske råd vises det til (2).
For injeksjon i deltoid, ventrogluteal og vastus lateralis kan aspirasjon velges bort, mens for intramuskulære injeksjoner i dorsoglutealt kan aspirasjon brukes gitt at glutealarterien befinner seg der (3). Kilde 3 viser til:
“Administering an IM injection is a common nursing procedure, yet debate over the necessity to aspirate during the procedure is evident in the literature and reflected in practice. More recently, evidence-based guidelines do not advocate aspiration, and whilst these guidelines refer to vaccination, it is recommended that with the exception of the dorsogluteal site, the principles should be applied when administering any IM injection regardless of the context. The lack of policy in other practice areas should be addressed to support this.”
Kilde 4 beskriver bl.a. anbefalte injeksjonssteder, volum og nåler, og viser for øvrig til at dorsogluteal injeksjon ikke er anbefalt på bakgrunn av større blodkar og isjias-nerven.
Kilde 5 er en nylig publisert, større studie som sammenlignet ingen aspirasjon mot aspirasjon av ulik varighet (1-2 sek og 5-10 sek) ved intramuskulære injeksjoner i ventroglutealt område. De registrerte ingen blødning ved aspirasjon (n = 556). Studien var på voksne, og registrerte heller ingen signifikant forskjell i smerte mellom gruppene.
Viser til lenker for detaljer som kan brukes til å oppdatere lokale prosedyrer.
- Vaksinasjonshåndboka. Praktisk info om vaksinasjon – håndbok for helsepersonell. Praktisk info om vaksinasjon - FHI. Besøkt 12. august 2025.
- Bjånes TK. Lokale bivirkninger ved parenteral administrasjon av legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131(5): 472–4. https://tidsskriftet.no/2011/03/legemidler-i-praksis/lokale-bivirkninger-ved-parenteral-administrasjon-av-legemidler. Besøkt 12. august 2025.
- Sisson H. Aspirating during the intramuscular injection procedure: a systematic literature review. J Clin Nurs 2015; 24(17-18): 2368-75. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25871949/. Besøkt 12. august 2025.
- Shepherd E. Injection technique 1: administering drugs via the intramuscular route. Nursing Times. Injection technique 1: administering drugs via the intramuscular route | Nursing Times. Oppdatert 15. mars 2022. Besøkt 12. august 2025.
- Baran L, Güneş Ü et al. Investigation of the Necessity of Aspiration During the Intramuscular Injection Administered in the Ventrogluteal Site and Its Effect on Pain: A Randomized Controlled Trial. Clin Nurs Res. 2023;32(4):821-829. Investigation of the Necessity of Aspiration During the Intramuscular Injection Administered in the Ventrogluteal Site and Its Effect on Pain: A Randomized Controlled Trial - PubMed. Besøkt 13. august 2025.