Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av antidepressiva ved vektøkning av escitalopram



Fråga: En pasient har opplevd betydelig vektøkning i løpet av ett års behandling med escitalopram for angst og depresjon, og ønsker nå å bytte til et annet legemiddel. Hvilket antidepressivum vurderes som mest vektnøytralt? Kan seponering av escitalopram føre til vektnedgang, og bør seponering vurderes – også som ledd i evaluering av behandlingsbehov og effekt? Henvendelse fra psykiater.

Sammanfattning: Langtidsbehandling med escitalopram ser ut til å være assosiert med vektøkning hos enkelte pasienter. Basert på tilgjengelig litteratur fremstår bupropion, vortioksetin og fluoksetin som generelt mer vektnøytrale alternativer. Sertralin kan også være forbundet med noe mindre vektøkning enn escitalopram.

Vi har imidlertid ikke funnet studier eller kasuistikker som systematisk har kartlagt vektendringer ved bruk av ulike antidepressiva hos samme pasient. Vektendring under og etter behandling påvirkes sannsynligvis av flere faktorer, inkludert depresjonsgrad, genetiske disposisjoner og livsstil. Det finnes heller ingen studier som undersøker vektutvikling etter avsluttet antidepressiv behandling.

Ved fortsatt indikasjon for antidepressiv behandling hos den aktuelle pasienten, kan det være hensiktsmessig å vurdere overgang til et mer vektnøytralt legemiddel.

Svar: Vektøkning under behandling med escitalopram Økt appetitt og økt vekt er i preparatomtalen angitt som vanlige bivirkninger til escitalopram og oppstår hos mellom 1-10% av pasienter (1). Denne effekt ses tilsynelatende oftest ved lengre tids behandling (>12 måneder), mens kortere tids behandling kan være assosiert med vektnedgang (2, 3). Vektoppgangen ved bruk av escitalopram kan muligens skyldes en interaksjon mellom serotonerge, dopaminerge, histaminerge og metaboliske signalveier, men det kan være vanskelig å med sikkerhet si om det hos den enkelte er en bivirkning av medisin eller et tegn på tilfriskning fra depresjon (2, 3). I UpToDate sitt kapittel om SSRI nevnes ikke escitalopram spesifikt, men citalopram angis forbundet med vektendring på mellom 0 og +2,5 % av opprinnelig kroppsvekt (4).

Forskjeller mellom antidepressiva
I UpToDate angis det at prevalensen av vektøkning skiller seg noe mellom SSRI-preparater. Fluoksetin ser i studier ut til å være assosiert med små eller ingen vektendringer på mellom -0,2 og +0,9 % av vekt før oppstart av behandling (4). Sertralin er assosiert med en relativt lav gjennomsnittlig vektøkning på mellom 1 og 1,6 %, mens fluvoksamin, paroksetin og citalopram ligger noe høyere. UpToDate har i samme avsnitt publisert en tabell over bivirkningene til antidepressiva legemidler hvor de gir mellom 0-4 poeng per bivirkning ut fra sannsynligheten å få disse under behandling med hvert enkelt stoff. I denne tabellen har de gitt citalopram, escitalopram, sertralin og fluvoksamin 1+, paroksetin 2+ og fluoksetin 0. Blant øvrige grupper av antidepressiva i tabellen skiller trisykliske antidepressiva (TCA) seg ut som betydelig mer assosierte med økt vekt, mens vortioksetin, agomelatin og bupropion får 0 (4). En nylig observasjonsstudie sammenlignet vektendring hos pasienter behandlet med syv ulike antidepressiva med sertralin. Studien viste at escitalopram, paroksetin og duloksetin var assosiert med en 10–15 % økt risiko for å gå opp minst 5 % i vekt under behandlingen (5). Bupropion var derimot forbundet med lavere sannsynlighet for vektøkning sammenlignet med sertralin, mens fluoksetin ikke viste noen signifikant forskjell i vektendring (5).

Vektendring etter seponering av escitalopram
Vi finner ingen studier som spesifikt har undersøkt vektendring etter seponering av escitalopram. En langtidsstudie fra 2024 fant at vektøkningen ved bruk av antidepressiva var større hos de som hadde avsluttet behandling, enn de som fortsatt brukte antidepressiva ved studiets endepunkt etter seks år (6). Dette kan muligens forklares av at de pasientene med størst vektoppgang velger å avslutte behandlingen, hvilket gjør studien vanskelig å tolke. Fortsatt behandlingsbehov bør vurderes klinisk. Ved seponering av escitalopram bør behandlingen trappes ned over tid, f.eks. med et trinn hver annen uke over 4-8 uker (7). Sundhedsstyrelsen i Danmark har utgitt «Seponeringslisten» hvor man foreslår 25% til 50% reduksjon av dose med 1-2 ukers intervall for antidepressiva. Pasienten bør monitoreres for seponeringssymptomer og tilbakefall av depresjon. Hvis det oppstår seponeringssymptomer bør tiden mellom dosereduksjonene forlenges eller dosereduksjonen minskes, dette kan være mest relevant i slutten av seponeringsperioden (8).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipralex. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 2. mai 2025).
  2. Mouawad M, Nabipur L et al. Impact of Antidepressants on Weight Gain: Underlying Mechanisms and Mitigation Strategies. Arch Clin Biomed Res 2025; 9(3): 183-195. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40444017/
  3. Norsk legemiddelhåndbok. L5.3.1 Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 31. mars 2025).
  4. Hirsch M, Birnbaum RJ. Selective serotonin reuptake inhibitors: Pharmacology, administration, and side effects. Version 69.0 In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 2. juni 2025).
  5. Petimar J, Young JG et al. Medication-Induced Weight Change Across Common Antidepressant Treatments: A Target Trial Emulation Study. Ann Intern Med 2024; 177(8): 993-1003. doi: 10.7326/M23-2742. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38950403/
  6. Lassale C, Lugon G et al. Trajectories of antidepressant use and 6-year change in body weight: a prospective population-based cohort study. Front Psychiatry 2024; 15: 1464898. doi: 10.3389/fpsyt.2024.1464898. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39777198/
  7. Norsk legemiddelhåndbok. G27.6.1 Tabell 1: Forslag til nedtrapping for legemidler som bør trappes ned gradvis før seponering. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: juni 2025).
  8. Sundhedsstyrelsen. Seponeringslisten 2025. https://www.sst.dk/da/udgivelser/2024/Seponeringslisten (Lest: 4. september 2025).